Scandza-topp: – Fikk sjokk da jeg kom inn i næringslivet

Om en knapp måned venter «dommen» fra myndighetene om småaktørene i meieribransjen får beholde sine konkurransefremmende tiltak, altså økonomisk støtte.

Organisasjonsmennesket Sofie Oraug-Rygh trodde ikke næringslivet var noe for henne før hun fikk en fot innenfor matbransjen.

– Jeg reagerte på at det nesten kun var gamle menn i dress i starten. Det er et paradoks da det ofte er kvinner som bestemmer hvilke matvarer som skal kjøpes til hjemmet, sier hun.

Utradisjonell skikkelse

På kontorene til merkevareselskapet Scandza sitter flere kjente merkevarer vegg i vegg i samme lokale. For en bransje som kanskje er kjent for å ha et gubbevelde, er flere av lederne her på kontoret kvinner. Både hos Synnøve Finden, Finsbråten og Sørlandschips som alle er en del av Scandza.

Direktør for myndighetskontakt og kommunikasjon i Scandza, Sofie Oraug-Rygh, har ansvaret for all kommunikasjon for alle merkevarene i selskapet – utad og innad.

Hun forteller at hun er en litt utradisjonell skikkelse blant de ansatte i selskapet. Hun studerte nemlig historie på Blindern, har lærerutdannelse og jobbet i organisasjoner store deler av karrieren.

– Jeg tenkte aldri på næringslivet som et alternativ for meg. I det offentlige og organisasjonslivet har vi hatt kvinnelige ledere lenge. Da jeg kom over i næringslivet fikk jeg nesten litt sjokk. Det var en virkelighet der ute som jeg ikke kjente så godt, der man ikke hadde kommet så langt på likestillingen.

Mangfold skaper innovasjon

Det er litt tilfeldig at Oraug-Rygh endte opp i dagligvarebransjen. Hun kom inn gjennom kommunikasjonsveien etter å ha jobbet som politisk rådgiver i NHO Mat og drikke og NHO.

– Når man først kommer innenfor bransjen, er det veldig gøy. Tidlig i karrieren som politisk rådgiver reagerte jeg litt på at det kun var gamle menn i dress. Det er et paradoks da det ofte er kvinner som bestemmer hvilke matvarer som skal kjøpes til hjemmet.

Hun mener bransjen har blitt bedre på likestilling, selv om det fremdeles er flest menn på toppledernivå i bransjen.

– Arbeidslivet må tilpasse seg at vi har andre arbeidstakere enn før. Før var det slik at mannen jobbet, mens kvinnen hadde annet arbeid og kanskje ikke behov eller ønske om en karriere. Nå har det endret seg. Det betyr ikke at mannen har færre ambisjoner, det betyr at begge kjønn ønsker seg en karriere. Skal man være en attraktiv arbeidsplass, må man legge til rette for at både kvinnen og mannen kan skaffe seg en karriere.

– Jeg håper får vår del at vi treffer bedre med våre innovasjoner. At vi i enda større grad klarer å jobbe fram produkter som forbrukerne vil ha. Det må være målet. Det er sunt for en bransje å ha mangfold og det bringer en bransje framover og man får flere innovasjoner med flere perspektiver.

Mamma som forbilde

Sofie Oraug-Rygh trodde hun skulle jobbe i organisasjonslivet karrieren ut. På et tidspunkt sto hun med tre barnehagebarn og vurderte tre alternative karriereveier fremover.

Enten kunne hun jobbe redusert som lærer, fortsette å jobbe 70 prosent i NHO eller gi alt for en karriere i næringslivet. Da tenkte hun på moren sin.

– Mamma har hatt en karriere i det offentlige, som jeg har sett opp til. Hun er av en generasjon hvor hun fikk en sekretær-utdannelse i tilfelle hun ble skilt eller ble enke, men hun skulle gifte seg.

I en alder av 25 år skaffet moren seg en utdannelse og en karriere. Gjennom sin oppvekst har Oraug-Rygh sett på henne som en forbilde og tenkt at det samme må hun være for sine to døtre.

– Jeg må vise dem at jeg tør å satse på en karriere. Jeg har også en sønn som skal vite at damer kan. Jeg er veldig glad for at jeg tok det valget.

Økte matpriser

– Vi har prisøkninger og er ikke store nok selv til å absorbere prisøkningene i samfunnet og må derfor ta det ut i pris. Mat blir veldig nært folk, og det er derfor det er gøy å jobbe med mat. Det er noe folk er opptatt av. Når vi har en situasjon med stor prisøkning på mat, kjenner folk på det også.

– Alle prisøkningene som man merker i egen husholdning, merker bonden, råvareprodusentene, industrien og butikkene også. Det er en sirkel som fortsetter å spinne. Det er nok ingen som sitter igjen med mer enn andre, alt bare koster mer.

• Gunnar Hovland i TINE: På tide å kutte barnetrygden

• Q-meieriene: – En kamp på liv og død

• Synspunkt | Kristine Aasheim og Sofie Oraug-Rygh: Tine villeder om oppsigelser og konkurransen i norsk meierisektor

• Synspunkt | Gunnar Hovland: TINE ønsker konkurranse, men på like vilkår

• Tine-konkurrenter slår kraftig tilbake mot begrunnelse for varslede oppsigelser

• Tine sier opp 30 ansatte i Ålesund. Varsler flere oppsigelser over hele landet.

Hard kamp

Scandza er blant de mindre aktørene i markedet. Det mener Oraug-Rygh gir dem fordeler ved at de kan være raskere, ha flatere struktur og at de kan ta beslutninger kjappere. Men det er også noen ulemper.

Siden i fjor høst har Synnøve Finden kjempet en hard kamp om å få beholde konkurransefremmende tiltak for mindre aktører i meieribransjen som regjeringen har varslet at de vil fase ut. Ordskiftet mellom de små aktørene og Tine har mildt sagt vært hard.

– Denne høsten har vært tøff. Vi kjemper mot en stor aktør med mye ressurser. Jeg tror aldri familien har sett så lite til meg de siste seks månedene. Jeg er veldig heldig som har en mann som har tatt skikkelig tak hjemme, og ikke gitt meg dårlig samvittighet, men bare støttet meg i den kampen. Heldigvis vet jeg at det jeg kjemper for er riktig.

Hun forteller at Synnøve Finden kjemper for mangfold i butikkene og for å være en god utfordrer som presser Tine på både effektivitet og pris.

– Til syvende og sist er det snakk om to hjørnesteinsbedrifter i Alvdal og Namsos som utgjør fabrikkene til Synnøve Finden. De utgjør 200 ansatte, deres familier og deres liv. Det er tøft å stå i, men føles verdifullt.

Svekke konkurransekraften

En utredning fra Landbruksdirektoratet som kom for en stund siden støttet opp under argumentene til Synnøve Finden og for to uker siden gikk Konkurransetilsynet offentlig støttet argumentene til den lille meieriaktøren.

– Det føltes veldig godt. Det var en bekreftelse. Jeg er veldig trygg på at vi har rett i denne saken. Skal vi ha konkurranse i Norge, må vi ha konkurransefremmende tiltak. Jeg har lest alle Stortingsmeldinger fra 1997 om dette temaet og føler meg trygg på at vi har rett i vår sak. Jeg må vite realitetene når jeg skal gå så hardt inn i noe. Jeg håper støtteerklæringene hjelper og får politikerne til å lytte og få regjeringen til å snu.

Regjeringen har ikke sendt ut noen signaler om at de ikke vil fase ut tiltakene, men Synnøve Finden har vært tydelige på at dersom tiltakene fases ut, vil det svekke konkurransekraften deres og den er allerede liten, ifølge Oraug-Rygh.

– Tine er 17 ganger større enn oss. Vi har en næringsminister som sier at han vil ha mer konkurranse i alle ledd i dagligvarebransjen. Det blir da veldig vanskelig å se at man skal gjennomføre det som står i Hurdalsplattformen.

Nå venter Scandza på at regjeringen skal komme med et konkret forslag. Det har de varslet at skal komme i løpet av mars i år.

– Helt siden Arendalsuka har jeg oppfordret til dialog med politikerne og konkurrentene. Når så mange parter er misfornøyde med en ordning burde vi kanskje snakke sammen og finne en ny måte å gjøre det på, i stedet for å stå å skrike til hverandre i media.

Usikker fremtid

Før jul handlet kampen mye om at Scandza måtte argumentere for deres sak. Nå kan selskapet vise til Konkurransetilsynet og Landbruksdirektoratet sine rapporter og uttalelser.

– Tine har sagt at de ønsker konkurranse og er glad i konkurrentene sine. For at det skal være mulig å konkurrere med Tine, må det kanskje være noen tiltak på plass.

– Det å stå fremfor folkene våre i Alvdal og Namsos er det som er tøffest. Jeg skulle ønske vi kunne ha to tanker i hodet på en gang: At dette kommer til å gå bra og at vi har stor framtidstro og superengasjerte medarbeidere. Men vi vet ikke hva som vil skje i framtiden og konsekvensene er store dersom tiltakene forsvinner.

Skrekkscenarioet

Produktene til Synnøve Finden blir dyrere dersom tiltakene forsvinner og selskapet vil bli mindre konkurransedyktige.

– Vi vil tape kontrakter og da går volumene våre ned og vi bli mindre effektive. Da blir vi dyrere. Det blir en ond spiral som vil føre til tap av arbeidsplasser og i verste fall nedleggelser.

Oraug-Rygh tror dagligvareproduktene til selskapet vil fortsette å være til stede en stund til. Men med de ordningene som er i dag, har de ikke råd til å gjøre investeringer.

– Det er et vanskelig prosjekt uten tiltak uansett. Vi har 16 prosent markedsandel i dag. Det er ikke sikkert forbrukerne får valget om å fortsette å kjøpe våre produkter dersom tiltakene skulle fases ut. Det er det som er skummelt. Vi kan falle ut av meieridisken.

Hun frykter at man kommer til å gå tilbake til en situasjon hvor Tine har monopol på meierisegmentet.

– Norge har noe mer import enn det vi hadde for noen år siden, men det er stort sett brie og camembert, det er ikke de faste gulostene som vi nordmenn spiser mest av. Jeg tror på konkurranse og at det skaper vekst for hele meierimarkedet. Tar man bort konkurransen, tar man også bort veksten i markedet. Det blir kjedelig for oss som forbrukere og dumt for industrien, og til slutt for bonden fordi melkeproduksjonen kommer til å gå ned.

For dårlige betingelser

Synnøve Findens utgangspunkt er at deres betingelser er for dårlige slik de er i dag. Hvis man beholder tiltakene akkurat slik som de er i dag, er det fremdeles en svekkelse av deres betingelser fordi de blir ikke konsumprisjustert.

– Melkeprisen øker, men vårt tilskudd er et fast beløp. Det blir gradvis mindre uansett.

– Om det er konflikt mellom barna eller her på jobben eller mot konkurrenten mener jeg at man skal snakke ut om ting og sammen finne ut hva man skal gjøre videre. Dialog er alltid det viktigste. Konflikter oppstår gjerne når det har vært en misforståelse eller man har sagt noe man ikke mente å si. Det er kanskje snakk om en reell uenighet, men man må uansett sette seg sammen og ha respekt for andre meninger. Har man to motpoler, finner man gjerne en gylden middelvei et eller annet sted.

En rettferdighetskamp

Sofie Oraug-Rygh føler på at hun og Synnøve Finden kjemper en rettferdighetskamp mot de store aktørene i markedet. Hun motiveres at det selskapet hennes mener er riktig og de jobber for at det skal bli bedre for forbrukerne med mer mangfold og innovasjoner, men også for hjørnesteinsbedriftene.

– Alvdal er en liten bygd og Synnøve Finden er den største private aktøren der. Vi er den viktigste arbeidsplassen i kommunen. Alle jeg møter i Alvdal kjenner noen som jobber for eller har jobbet for Synnøve Finden. Det motiverer meg.

– I denne saken opplever jeg et enormt engasjement på tvers av alle merkevarene våre. Det har handlet mye om god internkommunikasjon. Vi prøver å forenkle budskapet for å få folk til å forstå hvor viktig denne kampen er. Vi blir alle motivert av ulike ting. Man kan fort bli lammet av frykt, så det gjelder å finne en balanse. Jeg tror at vi skal klare å få til dette. Vi står sammen om dette.

– Vi er små, men har sterke merkevarer. Alle har et forhold til produktene våre. For Synnøve Finden handler det om å være den beste utfordreren. Vi skal bli større, skal vokse og tilby enda bedre produkter til forbrukerne og pushe de store aktørene. Det er rollen vår. Vi skal fortsette å være en glede til forbrukerne våre og en morsom plage for konkurrentene våre.