Tine melk

Mer konkurranse er bra for alle, og mer konkurranse i meierisektoren betyr at Tine må miste markedsandeler. Det gjør vondt, skriver kronikkforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Tine villeder om oppsigelser og konkurransen i norsk meierisektor

Publisert: 16. november 2022 kl 09.47
Oppdatert: 16. november 2022 kl 12.29

Kristine Aasheim er styreleder i Q-meieriene, mens Sofie Oraug-Rygh er direktør for kommunikasjon, bærekraft og myndighetskontakt i Scandaza AS. Selskapet eier blant annet Synnøve Finden.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-postadressen er red@matogmarked.no

 

SYNSPUNKT: Meierigiganten Tine varslet i forrige uke nedleggelse av 30 arbeidsplasser i Ålesund, samt en kommende omstrukturering med enda flere oppsigelser. Som én av årsakene peker konsernsjef Gunnar Hovland på sine små konkurrenter som er 7 ganger mindre enn Tine til sammen, nemlig oss i Q-meieriene og Synnøve Finden. Han bruker anledningen til å spre feil informasjon om konkurransesituasjonen i norsk meierisektor. Vi er ikke i tvil: Hovland vil kvele sunn, norsk konkurranse. Vi tror på konkurranse og på vekst i meierimarkedet.

Konsernsjef Hovland sentraliserer, skylder på konkurrentene   

Synnøve Finden har to fabrikker, én i Alvdal og én i Namsos. Q-meieriene har anlegg på Jæren og i Gausdal. Flere av våre anlegg oppstod som følge av at Tine valgte å sentralisere egen drift. Ironien blir derfor stor når konsernsjef Hovland bruker det retoriske begrepet «sentraliserende subsidier». Vi har tatt i bruk den fantastiske arbeidskraften som finnes i distriktene, og er stolte over å være viktige hjørnesteinsbedrifter.

 

Saken fortsetter under annonsen

«Er det lettere å skylde på andre enn å stå for egne valg?»

 

Det virker som at Hovland glemmer at Tine selv investerer 1,3 milliarder hvert eneste år i gigantanlegg i Bergen, Oslo og på Jæren, og har flyttet ut 100 millioner liter melk til et splitter nytt anlegg i Irland for å produsere Jarlsberg.

Et annet eksempel på konsernsjefens sentraliseringsånd, er at de nå flytter arbeidsplasser fra Ålesund til Trondheim. Hovland har bygget kapasitet sentralt og trenger ikke distriktsmeieriene sine lenger. Er det lettere å skylde på andre enn å stå for egne valg?  

Q-meieriene og Synnøve skaper vekst, og økt melkeproduksjon  

Vi mener det er rom for flere aktører i det norske meierimarkedet, og vi er sikre på at jo flere som driver med innovasjon og utvikling med norsk melk jo bedre er det for bonden og for forbrukeren. Siden monopolet ble opphevet i 1997 har vi kommet med nye typer melkeprodukter, nye typer emballasje, bidratt til å opprettholde melkevolumet og økt forbruket av ost, yoghurt og smakstilsatt melk.

For å vinne markedsandeler må vi tenke nytt og annerledes, og vi må ha fremtidstro. 

Saken fortsetter under annonsen

Mer konkurranse er bra for alle, og mer konkurranse i meierisektoren betyr at Tine må miste markedsandeler. Det gjør vondt. Det å gå fra 100 til 80 prosent markedsandel føles sikkert brutalt, men Tine har fortsatt i de fleste segmenter over 80 prosent markedsandel. Det er tøft å hele tiden være i forsvarsposisjon, og på etterskudd.

For Hovlands del må det allikevel være en god trøst at Tines omsetning i samme periode har gått fra 10 milliarder til 25 milliarder kroner.

Det er faktisk Tine som har tjent mest på konkurransen. En vekst i omsetning på 15 milliarder kroner eller nesten 5 ganger omsetningen til utfordreren til sammen. Synnøve Finden omsetter for 1,5 milliarder og Q-meieriene for 2 milliarder kroner.  

Svekket konkurranse i meierisektoren vil få enorme konsekvenser  

Hvis Hovland får viljen sin, og de konkurransefremmende tiltakene fjernes, raseres den norske konkurransen i meierisektoren – en konkurranse som i dag er svært begrenset. Selv om man har forsøkt å skape en sunn konkurranse i sektoren, sitter Tine med en markedsandel på opp mot 80 prosent. Når Hovland nå ønsker å få total dominans i markedet ved å fjerne sine norske konkurrenter, vil det få enorme konsekvenser.

 

Annonse

«Når Hovland nå ønsker å få total dominans i markedet ved å fjerne sine norske konkurrenter, vil det få enorme konsekvenser.»

 

Forsvinner vi, øker prisene på meieriprodukter, utvalget i butikkhyllene blir mindre, norske melkebønder får færre aktører å selge melka si til, viktige arbeidsplasser i distriktene legges ned og man svekker Norges matsikkerhet. Vi kan ikke forstå at dette er ønsket politikk fra Regjeringen. 

Ikke subsidier, men kompensasjon for å sikre rettferdig konkurranse 

Landbruksdirektoratet evaluerer nå det som kalles konkurransefremmende tiltak i meierisektoren.

Tiltakene ble vedtatt i 2007, som en permanent feilretting av en fordel Tine har på melkeprisen og deres struktur som tidligere monopolist. Årlig mottar vi derfor en kompensasjon, som skal sikre at vi kan konkurrere på likere vilkår. 

 

«Dersom Tines versjon etablerer seg som gjeldende, står vi i fare for å utslette det lille vi har av konkurranse i norsk meierisektor.»

Annonse

 

Når konsernsjef Hovland peker på fallende melkeforbruk, betydelig import av meieriprodukter og 200 millioner kroner i årlige «sentraliserende subsidier» til oss konkurrentene, som årsaker til at Tine må si opp ansatte, manipulerer han sannheten. Hovland glemmer å nevne at Tine selv mottar 900 millioner.

Dersom Tines versjon etablerer seg som gjeldende, står vi i fare for å utslette det lille vi har av konkurranse i norsk meierisektor. 

Næringsministeren må på banen 

Det er på høy tid at næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) kommer på banen. Vestre har innført tiltak for å øke konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen, men må samtidig se på leverandørleddet.

Det er ingen dagligvareaktører som er i nærheten av å sitte på samme markedskontroll som Tine. Vi kan ikke la konsernsjef Gunnar Hovland, og Tine som tidligere monopolist, diktere fremtiden i norsk meierisektor. Da vil det lille vi har av norsk konkurransen forsvinne.  

 

Saken fortsetter under annonsen

«Det er en nøye planlagt strategi, hvor han ønsker å diktere rammebetingelsene til konkurrentene sine.»

 

Vår klare oppfordring til politiske beslutningstakere er at dere nå må forstå maktspillet som Hovland utøver. Det er en nøye planlagt strategi, hvor han ønsker å diktere rammebetingelsene til konkurrentene sine.

Uten de konkurransefremmende tiltakene, og muligheten for små aktører til å kunne konkurrere på like vilkår med superdominante Tine, vil ikke forbrukerne lengre få valgfrihet, mangfold, innovasjon og gode priser på meierivarer laget av norsk melk. Ingen ønsker vel å rykke tilbake til start? 

Ledige stillinger – Mat og Marked jobb