Synspunkt
Uten tiltak, ingen konkurranse
Det er fortsatt lite konkurranse i meierisektoren, og uten konkurransefremmende tiltak svekkes konkurransen ytterligere, skriver Kristine Aasheim og Sofie Oraug-Rygh i denne kronikken.
Kristine Aasheim er styreleder i Q-meieriene, mens Sofie Oraug-Rygh er direktør for kommunikasjon, bærekraft og myndighetskontakt i Scandaza AS. Selskapet eier blant annet Synnøve Finden.
Lyst til å sende oss et innlegg? E-postadressen er red@matogmarked.no
SYNSPUNKT: Det er fortsatt lite konkurranse i meierisektoren, og uten konkurransefremmende tiltak svekkes konkurransen ytterligere. Det konkluderer både Konkurransetilsynet (14. desember) og Landbruksdirektoratet (15. desember) i sine rapporter om dagligvaresektoren og konkurransefremmende tiltak.
Nå skal alle høres før Regjeringen bestemmer konkurransens skjebne en gang i løpet av våren.
Kjempet for åpenhet
Q-Meieriene og Synnøve Finden har, sammen med flere, brukt mye tid og krefter på å gi Landbruksdirektoratet nok fakta og tid til å utarbeide rapporten.
Fristen var opprinnelig 1. oktober. To ganger er fristen utsatt på grunn av omfattende behov for dokumentasjon, og parter som står langt fra hverandre i forståelsen av hva som skal til for å skape konkurranse i et gjennomregulert marked.
«Med en regjeringsplattform som har konkludert med en utfasing før utredningen er gjort, er kravet til dokumentasjonen og fakta svært viktig.»
De uavhengige aktørene har kjempet for åpenhet og deling i referansegruppen, og at utredningen skal bygge på et sterkt faktagrunnlag.
Med en regjeringsplattform som har konkludert med en utfasing før utredningen er gjort, er kravet til dokumentasjonen og fakta svært viktig. Landbruks- og matministeren har lovet alle aktørene at hennes evaluering skal gjøres på et sterkt faktagrunnlag, og at det er rapporten og flere åpne høringsrunder som skal danne grunnlagt for eventuelle endringer.
Bondelaget og Tine har gjennom høsten jobbet for en rask evaluering, med korte frister og få møter.
Tiltakene har virket
Nå foreligger rapporten. Den har fortsatt svakheter, men det er en omfattende rapport som er levert. Hovedutfordringen er at mandatet som evalueringen er basert på, er for smalt, og tar kun for seg 15 prosent av prisutjevningsordningen for melk (PU).
Oppsummert slår rapporten fast at de konkurransefremmende tiltakene har virket og er grunnen til den dynamikken og begrensede konkurransen vi har i Norge i dag. En svekkelse av tiltakene vil redusere konkurransen, samtidig som import av meieriprodukter sannsynligvis vil øke. Dette er konsekvenser ingen ønsker.
«Å fjerne tiltakene, slik Tine har tatt til orde for, vil ta livet av den norske konkurransen.»
Rapporten teller nær 200 sider, og vi må selvfølgelig finlese den, men konklusjonene er klare:
- Rapporten viser at landbrukspolitiske mål er oppnådd i 25 år. Konkurransen i meierimarkedet har vært med på å bidra til landbruk i hele i landet, opprettholde melkeproduksjonen og skapt verdi for bonden.
- Rapporten viser tydelig at med dagens reguleringssystemer må uavhengige meierier få kompenserende tiltak for permanente strukturelle ulemper for å kunne konkurrere. Å fjerne tiltakene, slik Tine har tatt til orde for, vil ta livet av den norske konkurransen.
- I evalueringen får Landbruksdirektoratet frem at tiltakene har skapt økt konkurranse som igjen har resultert i økt lønnsomhet, innovasjon og mangfold.
Hele PU-ordningen bør evalueres
Landbruksdirektoratet har hatt en stor oppgave, og vi mener at de burde fått enda mer tid til å komplettere rapporten med flere nødvendige utredninger. Vi mener at hele PU-ordningen bør evalueres, inkludert fastsettelse rett melkepris.
Det vil sørge for at uavhengige meierier kan konkurrere på like vilkår. Det store spørsmålet er fortsatt ikke besvart: Hva må egentlig til for å sikre konkurranse på likeverdige vilkår? Dagens tiltak hjelper til, men er ikke gode nok.
Vi registrerer at styreleder i Tine, Marit Haugen, har uttalt i Bondebladet at rapportens viktigste innhold er det den ikke inneholder. Hun anklager dermed direktoratet for ikke å ha gjort nok i arbeidet med de konkurransefremmende tiltakene. Hvordan rimer det med Tines ønske om korte frister og rask saksbehandling?
Tine må dessuten ha glemt å lese hovedkonklusjonen i kapittel 5.
«Det store spørsmålet er fortsatt ikke besvart: Hva må egentlig til for å sikre konkurranse på likeverdige vilkår?»
Samtidig som Landbruksdirektoratet påpeker at konkurransen ikke er god nok, anerkjenner det samtidig at det ikke er tydelig avklarte mål for hva som er god nok konkurranse. Det er et legitimt poeng, og et poeng som må diskuteres og utredes.
Når starter faktisk alle aktører fra samme start? I sine uttalelser trekker Haugen målet med de konkurransefremmende tiltakene i tvil. Det er ikke uklart. Målet er å sikre konkurranse i norsk meierisektor, en konkurranse som rapporten konkluderer med at ikke er god nok.
Uriktig påstand
Haugen påstår også at «subsidiene framstår som et angrep på bonden». Det er ikke riktig.
PU-ordningen er finansiert gjennom avgifter til forbruker, og inntektene omfordeles fra drikkemelk til innfrakt, produktstøtte til blant annet ost, smør og iskrem og sjokoladeproduksjon, samt konkurransefremmende tiltak. Alt for å maksimere produksjonsgrunnlaget og melkeprisen til bonden.
Vi i Synnøve og Q vil fortsette å levere kvalitetsprodukter laget på norsk melk. Vi er lettet over at direktoratet konkluderer med at behovet for tiltak fortsatt er stort. Vi lover å fortsette med å kjempe for at den norske forbruker skal ha et godt utvalg, og oppleve flere og flere spennende innovasjoner.