Annonse
Synspunkt
Mina Gerhardsen: Mer av det som virker
Vi har et helseproblem i Norge – med økende vekt, som gir økt sykdomsrisiko. For å løse dette, trenger vi en bransje som er med på å ta ansvar, og vi trenger myndigheter som tar i bruk de tiltakene som faktisk gjør en forskjell, skriver Mina Gerhardsen i dette innlegget.
Annonse
Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Lyst til å sende oss et innlegg? E-postadressen er red@matogmarked.no
SYNSPUNKT: I flere kronikker i Mat og marked har Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket diskutert virkemidler for sunnere kosthold med Petter Haas Brubakk i arbeidsgiverforeningen NHO Mat og Drikke.
Kronikkene deres kan du lese her:
- Inger Lise Blyverket: Intensjonsavtaler som forblir intensjoner
- Petter Haas Brubakk: Blyverket sår tvil om bedriftenes intensjoner
En ny rapport fra forskningsstiftelsen Fafo, som evaluerer den såkalte intensjonsavtalen mellom matvarebransjen og myndighetene om bidrag til sunnere kosthold, er aktualiteten.
Rapporten viser at bransjen selv er fornøyd med avtalen, mens Blyverket peker på at det er et krevende konsept at ansvaret for bedre helsevalg er lagt til dem som har som hovedoppgave å selge mest mulig av varene som produseres.
«Vi er en i situasjon der sju av ti i Norge har overvekt eller fedme.»
Dette argumentet er Nasjonalforeningen for folkehelsen helt enig i. Vi er en i situasjon der sju av ti i Norge har overvekt eller fedme. Det gir økt risiko for sykdom som kreft, diabetes 2 og hjerte- og karsykdom. Her er vi en del av en global trend der økt tilgang på usunn og billig mat, kombinert med arbeid og fritid som er mye mer stillesittende, har gitt oss en ny helsetrussel.
Da må vi gjøre mer av det som virker for å legge til rette for gode helsevalg. NHOs Brubakk skriver at «noen kan til og med mene at det blir mindre sukkerinntak i befolkningen ved å øke avgiftene på sukkerfrie drikker, slik blant andre Blyverket synes å gjøre».
«Noen» er altså Verdens helseorganisasjon (WHO) og våre egne helsemyndigheter, samt en bred konsensus i forskningen som viser at avgifter er noe av det mest effektive for å påvirke valg. Det gir grunn til å lytte til rådene.
«Den samme Brubakk peker også på at sukkeravgift vil gi økt grensehandel. Dette argumentet står seg ikke i møtet med virkeligheten.»
Den samme Brubakk peker også på at sukkeravgift vil gi økt grensehandel. En ny rapport fra Folkehelseinstituttet viser at kuttet i sukkeravgift under forrige regjering ikke ga noen reduksjon i denne handelen. Så dette argumentet står seg ikke i møtet med virkeligheten.
Om vi faktisk vil grensehandelen til livs, er det kvoten for alkohol som må reduseres. Da forsvinner deler av motivasjonen for Sverigeturene, samtidig som det kan gjøres uten negativ helseeffekt.
49 liter sukkerholdig drikke hver
Nordmenn drakk 49 liter sukkerholdig drikke hver i fjor. Dette er en viktig kilde til vektøkning og sykdomsrisiko. Å gjeninnføre sukkeravgift på drikke med sukker vil ikke sende flere kunder over grensen, men et par skritt videre i brushyllen, til det sukkerfrie og billigere alternativet.
På lang sikt mener vi at det bør innføres en ny og helsebegrunnet avgift som bedre treffer varer som har en skadelig effekt på helsen vår, men på kort sikt bør avgiften på alkoholfri sukkerholdig drikke gjeninnføres.
«Ansvaret for gjennomføring av strategier for å forebygge sykdom og ta vare på helsen kan ikke legges hos dem som har helt andre hovedmål. Det må være et myndighetsansvar.»
En ansvarlig bransje som ønsker å bidra, er positivt. Med de helseutfordringene vi har, trenger vi så mange som mulig med på laget for å skape endring.
Men ansvaret for gjennomføring av strategier, for å forebygge sykdom og ta vare på helsen, kan ikke legges hos dem som har helt andre hovedmål. Det må være et myndighetsansvar.
En samarbeidsavtale er fint, men den kan ikke få en rolle som gjør at den kan blokkere for innføringen av noen av de viktigste tiltakene som trengs for å bidra til bedre helsevalg.
Vi venter nå spent på en ny folkehelsemelding der vi håper på modige og framtidsrettede tiltak som faktisk kan gjøre en forskjell og bidra til bedre folkehelse.