­Inger Lise Blyverket: Intensjonsavtaler som forblir intensjoner

­Inger Lise Blyverket er direktør i Forbrukerrådet.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-postadressen er red@matogmarked.no

SYNSPUNKT:«Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold» er et godt initiativ, og det er sant som det står skrevet i evalueringen: Det samler bransjen om noen felles strategier. Og det ER tatt grep for å redusere salt, sukker og fett i en del matvarer.

Men det er på ingen måte tilstrekkelig for faktisk å bedre folkehelsen når de samme aktørene fortsetter å pushe usunn mat og drikke på oss forbrukere gjennom prising, hylleplassering og offensiv markedsføring.

Bukken og havresekken

Fafo har på oppdrag av Helsedirektoratet skrevet en sluttrapport for evaluering av første periode for intensjonsavtalen.

Kort oppsummert viser rapporten at bransjen er svært fornøyde med intensjonsavtalen og foretrekker denne måten å jobbe på fremfor regelverk. Vi er ikke veldig overrasket over det.

For det er vanskelig å ta offensive grep for å redusere konsumet av usunn mat og drikke, når de som har som formål å tjene penger er med på å bestemme (og justere) tiltakene. Ikke er en selvregulering rettslig bindende heller.

Spøker det for bunnlinja, eller når politikerne gjør sine valg som bransjen ikke liker, bruker de makten sin ved å trekke seg fra avtalen – slik de gjorde ved innføring av sukkeravgift.

Det er et ganske tydelig signal om svakhetene ved å satse kun på samarbeid for å løse store samfunnsutfordringer. Vi hadde ikke kommet dit vi er i dag innenfor tobakksområdet, om intensjonsavtale hadde vært det eneste virkemiddelet.

Uavhengige aktører må inn i det gode selskap

Vi mener at avtalen hadde vært styrket ved å involvere forbruker- og helseorganisasjoner, som oss i Forbrukerrådet, Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen eller andre.

En slik deltakelse vil selvsagt også forutsette at man er likestilte partnere. Vår rolle er nettopp å være forbrukernes øyne, ører og stemme. Uavhengige aktører skal bidra med konstruktive innspill, men har også en viktig rolle i å følge med fra innsiden og sikre åpenhet.

Bransjen er fornøyd, men er vi blitt sunnere?

NHO Mat og Drikke, arbeidsgiver- og næringspolitisk forening for matbransjen, skriver på sine nettsider at samarbeidet gir bedre folkehelse. Vi er usikre på hvordan de drar denne slutningen. For det sier Fafos evaluering ingenting om.

Har forbrukerne faktisk blitt sunnere? Helsedirektoratets rapporter om kostholdsutviklingen i Norge gjør det vanskelig å konkludere med at kostholdet går i ønsket retning. Det ville blant annet betydd at vi hadde inntatt mer av frukt og grønt, samt fisk.

Flere med overvekt og fedme

Dessverre er det faktisk flere som har overvekt og fedme enn normal vekt i Norge i dag. Tallene øker. Blant barn og unge er én av seks overvektig eller har fedme. Dette bidrar til høy forekomst av alvorlige sykdommer. Vårt kosthold er styrt av mange forhold, men spesielt av tilgangen til sunn mat.

• Les også: Regjeringen bekymret etter prisfall på sjokolade – vurderer nye avgifter

For all del, mange bedrifter har gode tiltak. Men de fortsetter også med aktiviteter som vi vet påvirker forbrukerne til å ta usunne valg.

60 dagers gratis trening på treningssenter ved kjøp av sjokolade, 3 boller for prisen av 2, og markedsføring av usunn mat og (energi)drikke på sosiale medier og på idrettsarrangementer for barn og ungdom, er noen eksempler på det.

Energidrikkprodusenten Red Bull er én av aktørene i samarbeidet.

Forbrukerrådet har over flere år kritisert produsentene av energidrikker og deres markedsføring. Og da blir det nærliggende å spørre: Kan den manglende handlekraften fra helsemyndighetenes side, fra de som skal beskytte våre barn og unges helse, komme av at intensjonsavtalen gir enda en plattform for bransjen til å drive lobbyvirksomhet?

Enklere helsevalg må til syvende og sist være myndighetenes ansvar

Et strengere regelverk, som gjør det lett for forbruker å velge sunn mat, må på plass. Avgifter som gjør usunn mat mindre attraktiv vet vi er effektivt, og vil redusere sukkerforbruket. Lavere moms på det vi burde spise mer av, er et annet relevant tiltak.

Men vi mener at også tydeligere merking av produkter som har høyt innhold av salt, sukker og fett er nødvendig. Det ønsker bransjen ikke. Nøkkelhullsmerking har mange gode kvaliteter, men det er blitt færre produkter med dette merket uten at noen helt kan forklare hvorfor.

Sunnvasking (at noe markedsføres som sunnere enn det faktisk er gjennom ord, bilder, farger og andre påstander) er også utbredt, og vi ser at produsenter trekker strikken langt for å gi inntrykk av at produkter med mye sukker, salt og fett er sunne valg.

Et godt initiativ, men...

Avtalen er et godt initiativ, men kan ikke være det eneste verktøyet for å få bukt med kostholdsproblematikken. Det ansvaret hviler på myndighetene i form av lovpålagte reguleringer og avgifter, og det er sjelden positivt – sett med bransjens øyne. Dermed er det heller ikke de som skal godkjenne denne type tiltak.

Samarbeidet samler bransjen om felles strategier, men for at et slikt samarbeid skal kunne fungere bedre, må også uavhengige organisasjoner få ta aktiv del rundt bordet og i beslutningene.

Slik unngår myndighetene å gjøre knefall for en bransje som ikke ønsker kritikerne rundt bordet.

• Les også: Mindre salt, sukker og fett i maten – i all stillhet