Synspunkt | Siv Hatlen Heimdal: Synes du matsvinn er dumt?

­Siv Hatlen Heimdal er medgründer av Rethink Food, sammen med Ola Hedstein.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Når vi snakker om matproduksjon, snakker vi ofte om matplanten eller det som skjer etter at planten er tatt opp av jorda. Vi glemmer at uten god matjord blir det ingen matplante å snakke om. Ingen gulrøtter, ikke hvete, ikke fôr.

Matjorda i dag minker. Utfordringen drukner i klimakrise, naturkrise og alle andre kriser. Men jordsvinn er et mye større problem. Det får ikke den oppmerksomhet det fortjener.

Jord er en ikke-fornybar ressurs. Det tar tusen år å lage ny matjord.

Vi har en pågående naturkrise. Det betyr at vi ikke kan ta av mer natur for å lage matarealer.

Samtidig trenger vi å produsere mer mat i fremtiden, for å produsere nok sunn og trygg mat til hele verdens befolkning.

Tre utfordringer

Vi har særlig tre utfordringer med jordsvinn:

• Nedbygging av matjord
• Deponering av jord
• Redusert jordhelse og tap av fruktbarhet

Nedbygging av matjord

Det har vært skrevet mye om nedbygging av matjord og det har blitt tatt grep. Stortinget ble i 2023 enige om at den årlige omdisponeringen av dyrka mark ikke skal overstige 2000 dekar.

Vi synes fortsatt at dette er for slapt. Vi stjeler av fremtidige generasjoners evne til å produsere mat.

• LES OGSÅ: Ber kommunene om å bremse nedbyggingen av matjord

Trolig kommer vi til å riste på hodet av all omdisponeringen av matjord som norske politikere har vedtatt. Vi mener jordvernet må strammes ytterligere til, slik at det blir langt mindre adgang å ta av matjord for å bygge veier, kjøpesentre og fotballbaner.

Deponering av jord

NRK skriver at tonnevis med fullt brukbar matjord havner på deponi hver eneste år. Hvor mye vet vi ikke.

Årsaken er som vanlig gode intensjoner. I jorda ligger det frø, og myndighetene er redde for at uønskede arter skal spre seg med jorda.

Vi er enige med Nibio-forskeren i artikkelen om at dette er sløsing av en superviktig ressurs, men det finnes teknologi som gjør det mulig å renske jorda av uønskede frø og røtter.

SoilSteam Internasjonal har utviklet maskinen SoilSaver som gjør at deponert jord kan gjenbrukes.

Redusert jordhelse

Den største trusselen mot jorda er likevel tap av jordhelse. Ifølge EU er 60 til 70 prosent av den europeiske jorda syk.

Dagens moderne jordbrukspraksis med monokulturer og tilførsel av mineralgjødsel og plantevernmidler har ført til at tidligere fruktbare jordområder nå er i en dårlig tilstand.

Nå har vi havnet i en vond spiral.

Jorda blir mer og mer avhengig av tilførsel av innsatsfaktorer for å opprettholde den samme produksjonen, samtidig som jorda blir i en dårligere forfatning.

Vi trenger ny teknologi som overvåker og analyserer jorda slik at vi kan ta i bruk nye dyrkingspraksiser som bygger opp jorda fremfor å bygge ned.

EU med forslag om jordhelselov

EU har nylig foreslått en jordhelselov (Soil Monitoring Law) som sikrer at jordhelsa blir overvåket og kartlagt på samme måte i alle medlemsland. Det langsiktige målet er å kunne friskmelde all jord innen 2050 og gi jord en tilsvarende beskyttelse som vann og luft.

Hva, ikke friskmelde matjorda før i 2050? Det kan framstå som lite ambisiøst.

Forhåpentligvis kan det gå raskere, men uansett må man starte med å skaffe gode data. EU vet for lite. Slik er det i Norge også.

Så hva tenker du nå? Skal vi virkelig vente til 2050 med å friskmelde matjorda? Er du klar for å snakke om jordsvinn?

• LES OGSÅ: Varmebehandling kan gi avfallsjord nytt liv som matjord