Synspunkt

Avgifter er et kraftig virkemiddel, med mange konsekvenser. Har Gerhardsen vurdert andre, mindre aggressive og inngripende tiltak som legger til rette for en sunnere befolkning? spør Petter Haas Brubakk. Foto: Colourbox

Petter Haas Brubakk: Skuffende og nedslående av Mina Gerhardsen

Mina Gerhardsens overbevisning om at avgifter – nærmest uansett og alltid – er riktig løsning i folkehelsepolitikken, er skuffende og nedslående, skriver Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.

Publisert Sist oppdatert

­­Petter Haas Brubakk er administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen NHO Mat og Drikke.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-postadressen er red@matogmarked.no

SYNSPUNKT: I flere kronikker i Mat og marked har Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket diskutert virkemidler for sunnere kosthold med Petter Haas Brubakk i arbeidsgiverforeningen NHO Mat og Drikke og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Kronikkene deres kan du lese her:

Folkehelsepolitikken dreier seg om viktige samfunnsoppgaver som både er komplekse og sammensatte. Og mens folkehelsen her i landet på mange måter er bedre enn noen gang tidligere, står vi samtidig overfor utfordringer som kan kalle på nye løsninger.

Eller i det minste at vi leter etter svar andre steder enn der vi tidligere var helt sikre på at løsningen lå klart oppe i dagen. Komplekse spørsmål løses sjelden med en endimensjonal argumentasjon.

Nettopp av denne grunnen er Mina Gerhardsens overbevisning om at avgifter – nærmest uansett og alltid – er riktig løsning i folkehelsepolitikken, slik det kommer til uttrykk i et innlegg i Mat og Marked 28. februar, skuffende og nedslående.

Faktasjekk

La meg trekke frem tre poeng som i det minste burde føre til en viss nysgjerrighet om hennes velkjente argumentasjon fortsatt er helt treffende:

  1. Norge hadde avgift på sjokolade og sukkervarer i 98 år, fra 1922 til og med 2020. I litt over 96 år, fra 1924 til sommeren 2021, hadde Norge også en avgift på alkoholfrie drikkevarer. Samtlige av de utfordringene med den norske folkehelsen oppstod altså mens Norge hadde avgifter som Gerhardsen insisterer på at «vi vet virker». Skaper det ikke den minste tvil hos Gerhardsen når mye tyder på at virkemiddelet hun hevder virker, likevel ikke har virket særlig godt?
  2. Da det borgerlige stortingsflertallet vedtok å øke avgiftene med henholdsvis 80 og 40 prosent. i budsjettforliket for 2018 for å finansiere alle utgiftsøkningene de hadde blitt enige om, innebar det bl.a. at avgiften også på sukkerfri brus økte like mye som avgiften på sukkerholdig brus.

    Når har Verdens helseorganisasjon (WHO) og norske helsemyndigheter uttalt at avgifter på sukkerfri brus fører til mindre sukkerinntak i befolkningen, slik Gerhardsen pussig nok hevder at de mener?
  3. Nasjonalforeningen har tidligere formidlet at utfordringene med grensehandel er en «ikke evidens-basert historie» som næringslivet forteller. Erfaringene vi alle høstet under pandemien parkerte vel den diskusjonen en gang for alle, selv om omfanget av grensehandel var klart synlig for alle som ønsket å se også før pandemien. Den sittende regjeringens ambisjon er da også at grensehandelen skal reduseres, mens den forrige regjeringen slo fast at «grensehandel kan […] føre til tap av avgiftsinntekter og begrenser handlefriheten i avgiftspolitikken på områder hvor avgiftene er begrunnet ut fra hensynet til helse og miljø».


Folkehelseinstituttet (FHI) har nylig utarbeidet en rapport som antyder (alle bør nemlig være forsiktige med å være bastante om hva som har skjedd med grensehandelen i pandemi-årene) at norske forbrukere i gjennomsnitt handlet 10,5 liter brus/mineralvann per grensehandelstur høsten 2022. Høsten 2020 målte FHI 12,8 liter per tur.

I denne perioden ble avgiften på alkoholfrie drikkevarer fjernet. Hvorfor velger Gerhardsen å fremstille en reduksjon på 2,3 liter eller 18 prosent som «ingen reduksjon»?

Hva med andre virkemidler?

Avgifter er et kraftig virkemiddel, med mange konsekvenser. Har Gerhardsen vurdert andre, mindre aggressive og inngripende tiltak som legger til rette for en sunnere befolkning?

Erfaringen fra utviklingen i bruskonsumet siden år 2000, en periode der avgiftene for sukkerholdig og sukkerfri brus var like, viser at man kan komme langt med produktinnovasjoner og markedsføring. Norges posisjon som verdensledende på sukkerfri brus viser det.

Politiske diskusjoner, om hvor inngripende tiltak myndighetene skal sette inn for å påvirke hvilke valg enkeltpersoner gjør i egne liv, er krevende.

Myndigheter, frivillig sektor og bedrifter arbeider hardt for å oppnå gode resultater i folkehelsepolitikken. Derfor har næringslivet tatt initiativ til den omfattende intensjonsavtalen om tilrettelegging for sunnere kosthold, der myndighetenes mål ligger til grunn for samarbeidet.

Det var også utgangspunktet for denne debatten.

Powered by Labrador CMS