Julen er ikke tiden for eksperimenter med mat

­Nordmenn vet hva de vil ha i julen, og de vil helst spise det samme som året før. Hele 8 av 10 setter stor pris på tradisjonene rundt julematen, viser jevnlige undersøkelser. Det blir som regel ribbe på tallerken på Østlandet og i Nord-Norge og pinnekjøtt på Vestlandet.

– Julematspisingen er i grunnen stabil og tradisjonell. Det er jo noe av poenget med julen, sier Bente Avseth-Bakke, senior markedssjef i Nortura.

Hun har skaffet Mat og marked harde og mindre harde fakta om julematen og peker på noen trender. Her er noen av dem.

• Les også: Julesalg i vanskelige tider

Så selv om mange av oss ellers i året liker å eksperimentere noe mer og prøver nye retter, inspirert fra andre land, går vi for det trygge og kjente. Julen er rett og slett ikke tiden for eksperimenter i matveien. De fleste vil ha den maten de har tradisjon for å spise.

Det er imidlertid forskjell på forbruket av juleprodukter i ukene før jul og på selveste julaften og de andre juledagene.

Travel tid – lettvint julemat

Førjulstiden er for mange ganske travel. Da passer det godt med de mer lettvinte, men likevel tradisjonelle juleproduktene – som for eksempel julepølse og medisterkaker. Disse dukker opp på menyen i førjulstiden, i tillegg til de vanlige middagsfavorittene som pasta, pizza og taco, ifølge Bente Avseth-Bakke.

I selve julehøytiden, altså fra julaften til og med nyttårsaften, bruker nordmenn mer tid på tilberedningen. De har gjerne større selskaper, og da kommer produkter som ribbe, pinnekjøtt, stek og kalkun på bordet. Julepølse og medisterkaker blir da mer et supplement til for eksempel ribbe eller pinnekjøtt.

Mer kjøtt i julen

Det lages nok atskillig mer kjøttbaserte middager i julen enn ellers i året. Det viser blant annet Norturas egne salgstall for november/desember som er større enn snittsalget for resten av året.

Selv om en del kjøpere prøver å begrense kjøttforbruket eller i året, av hensyn til helse, klima og/eller dyrevelferd, er altså heller ikke her julen tiden hvor man strammer inn på noe.

– Da skal man kose seg og følge tradisjonene i familien, sier senior markedssjefen.

Pinnekjøttmarked i endring

Selv om det fortsatt er flest som spisser ribbe i julen, har pinnekjøtt vært i klar fremgang de siste årene.

Pinnekjøttmarkedet har utviklet seg over tid med et vell av ulike lokale og nasjonale produsenter – og kvaliteter. Urøkt eller røkt. Innenfor sistnevnte er det blitt utviklet spesielle typer røyking som blant annet eldhusrøkt.

Når det gjelder ribbe, er trenden at stadig mer av den selges fersk, selv om fryst ribbe fortsatt utgjør store volumer.

– Slik må det nesten være da man må starte lang tid i forveien med å skjære ribbe for å kunne dekke det store behovet til jul, forklarer Norturas markedssjef.

Lite egenprodusert

Tradisjonen med å lage en del julemat selv, ser derimot ut til å være på vikende front.

De færreste tar seg tid til å lage sin egen sylte eller sine egne medisterkaker. Bente Avseth-Bakke har ingen konkrete tall å vise til, men «lettvinthetstrenden preger sannsynligvis også førjulstiden mer enn før, selv om nok mange fortsatt bruker mye tid på matlaging akkurat rundt julaften», mener hun.

Hvitt og magert kjøtt

En annen utviklingstrend er at det har kommet en del julematprodukter av kylling og kalkun. Selv om dette fortsatt er lite, sammenlignet med julemat av svin, storfe eller lam, er tendensen at de som pleier å spise mye hvitt kjøtt i løpet av året, også har et ønske om å spise en del av dette i høytiden. Og det til tross for at det ikke er en lang tradisjon for det i Norge.

Så noe ser ut til å være i endring, om enn forsiktig.

Selve om det ikke blir mange røde dager i årets jul, kan førjulstiden være lang. Mange av de mer kostholds- og sunnhetsbevisste kjøper da gjerne magrere varianter før selve julehøytiden. Noe som har ført til nye produkter på markedet.

Ellers begynner kalkunprodukter å bli populære, særlig rundt nyttårsaften. Også det har medført at det er blitt mer å velge imellom for forbrukerne.