Økologisk
Økologi i 2023: Stabil landbruksproduksjon og økt foredling
Økologisk landbruk har de siste årene opplevd marginale endringer – med en nedgang i antallet virksomheter og stillstand eller økning på areal. Det tilsvarer utviklingen i norsk landbruk som helhet hvor færre virksomheter benytter et større landbruksareal.
Debio er en medlemsorganisasjon som jobber med økologisk og bærekraftig mat. Den skal sikre samarbeid mellom alle parter innen produksjon, omsetning og forbruk av bærekraftig økologisk mat.
Debio merker dessuten økologisk og bærekraftig produksjon, foredling og omsetning etter både det offentlige økologiregelverket og etter private regelverk.
I dag presenterte organisasjonen enkelte nøkkeltall for året 2023 som gir en grei oversikt over landets økologiske matproduksjon, også i forhold til den totale produksjonen i Norge.
Lett økning i antall virksomheter
Tallene for i fjor viser en sammensatt utvikling. Antallet godkjente virksomheter i det foregående året økte med 1,7 prosent – fra 3.612 i 2022 til 3.673 i 2023.
Av disse utgjør landbruksproduksjoner 53 prosent av virksomhetene som Debio har ført tilsyn med.
38 prosent driver med foredling, import og omsetning. Begge disse sertifiseringsområdene, samt akvakultur på 2 prosent, inngår i tilsynet som Debio utfører på vegne av Mattilsynet, opplyser organisasjonen.
Minimale endringer i areal
Økologisk landbruk tok i fjor i bruk henholdsvis 4,7 og 4,2 prosent av de norske landbruksarealene – med og uten karensarealer. Det er samme andel som i 2022.
Med karens – karenstid/karensperiode – menes tiden fra påbegynt omlegging av en produksjon eller areal til produksjonen kan godkjennes som økologisk drevet. Arealet defineres i karenstiden som karensareal, forklarer Debio.
Økologisk landbruksproduksjon har de siste årene vært preget av marginale endringer. Debio har registrert en nedgang i antallet virksomheter, men stillstand eller økning på areal.
Dette er konsistent med utviklingen i norsk landbruk som helhet hvor færre virksomheter benytter et større landbruksareal, skriver medlemsorganisasjonen i sin pressemelding.
Det største på fem år
Arealet, inklusiv karensarealer, er det største registrert de siste fem årene, men endringene er små.
Tallene viser en liten nedgang i økologisk godkjente arealer siden 2022 (på -1,4 prosent), men inkluderes karensarealer, er det snakk om en minimal økning på 0,1 prosent.
Det vil si at et større område er under omlegging til økologisk bruk enn området som gikk ut av produksjon.
Til sammenligning økte landbruksarealet som helhet, altså både økologisk og ikke-økologisk, med 0,21 prosent.
Færre økobønder
Antallet økologiske gårdbrukere gikk i 2023 ned med snaue 1,8 prosent. Til sammenligning gikk antallet gårdbrukere uavhengig av driftsform ned 0,39 prosent.
«Økologisk landbruk i Norge har spesifikke utfordringer knyttet til stabilitet i verdikjeder og anvendelsesgrad.»
Johan Henrik Frøstrup, daglig leder i Debio
– Selv om utviklingen er noenlunde parallell, bør man være forsiktig med å se på endringer i økologisk landbruk som en direkte illustrasjon av norsk landbruk generelt, understreker Johan Henrik Frøstrup, daglig leder i Debio.
– Økologisk landbruk i Norge har spesifikke utfordringer knyttet til stabilitet i verdikjeder og anvendelsesgrad, mener han.
Planteproduksjon
De fleste produksjoner av en viss størrelse holder seg relativt stabile selv om det er en liten nedgang fra 2022 til 2023 på flere av dem, skriver Debio videre.
Samlet sett øker likevel det økologiske plantearealet inklusivt karensareal med marginale 0,12 prosent.
Tallene viser en liten nedgang i produksjon av hvete, rug og havre, men økning i bygg. Den største av disse produksjonene er havre på snaue 25.600 dekar i 2023.
Havre er den tredje største produksjonen etter fulldyrket eng og innmarksbeite.
Grønnsaksproduksjonen sank med 6,66 prosent (fra rundt 3.612 til 3.371 dekar). Både frukt og bær øker noe, viser Debios kartlegging.
Synkende økologisk melkekuproduksjon
Også for husdyrhold peker pilen i ulike retninger for de ulike produksjonene, men for de fleste ga 2023 en moderat økning.
De største endringene ble registrert innen fjørfe. Høyest økning i antall dyr fra 2022 til 2023 er det for slaktekylling med 14.852 individer, en økning på 13,9 prosent.
Antallet verpehøner sank med 22.319 i 2023, sammenlignet med året før (ned 7,22 prosent). Telles antall verpehøner i karens med, er nedgangen på 4,8 prosent, skriver Debio.
Mens det i 2022 ikke var økologiske kalkuner for slakt, var det 5.100 i 2023.
Innen storfe ble det registrert en oppgang på ammekyr på 4 prosent og en nedgang i melkekyr på 3.
Økologisk melkekuproduksjon har sunket regelmessig siden 2013 (fra 9.830 til 7.121 kyr).
I mars 2023 kom nyheten om at Tine la ned sin produksjon av økologisk melk i Nordland – til stor skuffelse og frustrasjon fra økobøndene i området, poengterer Debio.
Nedleggelsen kom ifølge NRK som følge av at Forsvaret ikke lenger hadde et tallfestet krav om innkjøp av økologiske produkter. Dette kravet forsvant da «Nasjonal strategi for økologisk jordbruk» (2018) erstattet det tidligere målet om 15 prosent økologisk omsetning og jordbruk med kun markedsdrevet etterspørsel etter økologisk mat og drikke.
– Vi tror det kan være klokt å vurdere måltall på nytt. Saken i Nordland har vært et svært konkret resultat av at man fjernet de offentlige innkjøpsmålene i Nasjonal strategi for økologisk jordbruk. Uten et krav sluttet Forsvaret å kjøpe inn økologisk, noe som gikk ut over norsk økologisk produksjon, understreker Debios daglige leder.
«Uten et krav sluttet Forsvaret å kjøpe inn økologisk, noe som gikk ut over norsk økologisk produksjon.»
Johan Henrik Frøstrup
Tine meldte i januar i år et økt grunntilskudd til økologisk melk, noe vi kanskje får se konsekvensen av neste år.
Utover betydningen som nedgangen har for norsk produksjon av melk i rene liter, er nedgang i økologisk produksjon et hinder for norsk selvforsyning og beredskap i egen rett, mener Johan Henrik Frøstrup.
– Vi vet fra en tidligere kartlegging at 87 prosent av økologiske storfebønder var mellom 80 og 100 prosent selvforsynte på grovfôr og over 70 prosent tilsvarende på kraftfôr, legger han til.
– I et selvforsyningsperspektiv er det rasjonelt å ha politikk som legger til rette for mer nasjonal produksjon. Økologisk landbruk er én av nøklene i å nå et landbruk som er mindre avhengig av importerte innsatsmidler og i større grad basert på lokale kretsløp, understreker Frøstrup.