Vestre vil ha innspill fra dagligvarebransjen: hvordan defineres egne merkevarer?

Egne merkevarer (EMV) er merker som, i motsetning til merkevarer som eies av industrien (for eksempel Gilde som eies av Nortura), er handelens egne merker utviklet og markedsført av en detaljist eller detaljistkjede og kun for salg hos denne (for eksempel First Price eller Eldorado). Definisjonen er hentet fra Store norske leksikon.

Viktig med en definisjon av EMV

Like før påske ble første del av utredningen om egne merkevarer og vertikal integrasjon levert Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet lyser nå ut den andre delen.

• LES OGSÅ:– EMV-utredningen må gi oss viktige svar

– Å få på plass en definisjon av egne merkevarer er viktig. Både for å få kunnskap om hvor stor andelen av dagligvarekjedenes egne merkevarer faktisk er, og for de kommende analysene av hvilke virkninger egne merkevarer og vertikal integrasjon kan ha på konkurranseforholdene i verdikjeden for mat, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Foreslår tredelt definisjon

Nærings- og fiskeridepartementet lyste før jul ut et utredningsoppdrag om å kartlegge lønnsomhet, selskapsstrukturer, vertikal integrasjon og kjedenes egne merkevarer (EMV) i verdikjeden for mat.

Samfunnsøkonomisk Analyse AS ble tildelt oppdraget, og har nå altså levert første del, et forslag til definisjon av EMV.

Byrået foreslår en tredelt definisjon:

• Handelens egne varemerker (EMV) er varemerker som eies av handelsaktører med detaljistsalg. Handelsaktøren eier merket og derigjennom kontrollerer resept, design og distribusjon av varer som kan bruke varemerket. EMV selges hovedsakelig i handelsaktørens egne utsalgssteder, definert som at minst 80 pst. av omsetningen av varemerket skjer her.
• Uavhengige varemerker (UMV) er varemerker der den som eier varemerket er uavhengig av handelsaktørene, dvs. uavhengighet i form av fravær av eiermessige eller andre formelle bindinger.
• Handelens tilknyttede varemerker (TMV) er varemerker eid av leverandører til handelsaktører, men der det eksisterer vertikale kontrakter eller andre bindinger mellom leverandøren og en handelsaktører.

– Jeg er opptatt av å ha god dialog med aktørene i dagligvarebransjen, og inviterer derfor bransjen til å komme med innspill til forslaget til definisjon, understreker Vestre.

Departementet vil sende en skriftlig henvendelse til sentrale aktører i dagligvarebransjen, men det er også mulig for andre aktører å gi innspill.

Lyser ut nytt oppdrag

Som varslet før jul, er utredningen av dagligvarekjedenes egne merkevarer og vertikal integrasjon todelt. Utredningen består av et kartleggingsoppdrag og et analyseoppdrag.

Nå har Nærings- og fiskeridepartementet lyst ut analyseoppdraget.

– Oppdraget skal ta utgangspunkt i den pågående kartleggingen og gi oss økt innsikt i de konkurransemessige virkningene av egne merkevarer og andre vertikale bindinger. At noen få aktører for eksempel både eier og driver flere ledd av verdikjeden, kan ha konsekvenser for konkurransesituasjonen, poengterer Vestre.

10-punktsplan

Utredningene følger opp Stortingets vedtak relatert til egne merkevarer og vertikal integrasjon, og er en del av regjeringens 10-punktsplan for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen.

– Regjeringen følger opp 10-punktsplanen som skal bedre maktbalansen i dagligvarebransjen og bidra til bedre utvalg og lavere priser for forbrukerne. Den høye prisstigningen på mat og drikke understreker hvor viktig det er med fungerende konkurranse i dagligvarebransjen. Vi er bekymret for konkurransesituasjonen av flere grunner. Noen få aktører dominerer store deler av markedene, det er vanskelig å etablere seg og det er ulike former for vertikale bindinger som har uklare virkninger på konkurransen, sier han.

­