Slik vil de eldre spise i 2030

Tirsdag presenterer forskere fra matforskningsinstituttet Nofima en rapport som skal brukes for å forstå eldres motivasjon for valg av mat og hvordan sosial setting spiller en viktig rolle for hva – og om – folk spiser.

Målet med studien har vært å identifisere hvilke behov som må dekkes for å sikre at eldre har en sunn og aktiv alderdom slik at de kan få bo hjemme så lenge som mulig.

– Aldringsprosessen fører til endringer som påvirker kostholdet og matinntaket, sier seniorrådgiver Ida Synnøve Bårvåg Grini til NTB.

Hun nevner at smak kan oppleves annerledes, motoriske ferdigheter kan gjøre matlaging mer utfordrende, spiseferdigheter kan også påvirkes. Sviktende hukommelse kan også gjøre at noen glemmer om de har spist.

Ikke minst har ensomhet vist seg å ha stor betydning. Mange eldre bor alene, og mange som har mistet noen, kan miste motivasjonen til å lage skikkelige måltider bare til seg selv og spise dem mutters alene.

Tallerken 2030

Grini og medforskere Astrid Nilsson og Antje Gonera presenterer fem fremtidsbilder som kan brukes som utgangspunkt for videre innovasjonsarbeid.

Forskerne har stilt ulike aldersgrupper spørsmål for å finne ut hva de tror er på tallerkenen til eldre i 2030, hvordan maten kommer i hus, hvor og hvordan maten inntas og hvilke hjelpemidler som vil tas i bruk.

– Våre funn viser at det er vanskelig for dagens eldre å forutsi sin egen fremtid. Sosiale nettverk, det å velge hva man selv ønsker å spise og å ha samtaler med andre mennesker er det viktigste for eldre. De er mest redd for ensomhet og det å ikke klare å håndtere sin egen hverdag, sier Grini.

Morgendagens eldre er litt bedre til å spå, mens den yngste aldersgruppa igjen har flere innspill som til sammen skisserer hva de tror eldre vil – og ikke vil – spise.

– Der er ingen radikale endringer å finne på tallerkenen, og eldre vil ikke bare ha en pille eller en shot med fancy stoff, lyder to av konklusjonene

Medbestemmelse

Rapporten trekker også fram at det er viktig at eldre skal kunne spise og bestemme selv hva som skal være på tallerken og når de vil spise maten, altså ikke bare få levert dagens rett tilpasset arbeidstiden fra leverandørens side.

For å kunne klare dette, er det sannsynlig at det trengs hjelpemidler: Maten er i økende grad persontilpasset fra produsentene mot individuelle helsebehov og leveringstjenester blir mer fleksible.

Det tippes også at menn i større grad enn før vil lære seg å lage mat på kurs skreddersydd for dem, og at det vil bli vanligere med kostholdsbistand for eldre ved innkjøp.

Å gå ut og treffes til sosiale måltider er fremdeles noe som verdsettes høyt, men i 2030 tror flere at det kanskje vil være like naturlig å møtes på en digital plattform som å møtes fysisk, og slarve over lunsj og kaffe på skjermen.

Teknologisk bistand

Ikke uventet, særlig etter koronaperioden, tror forskerne at digitale løsninger i 2030 har fått enda flere brukere blant de eldre, teknologi som kan få dem til å føle seg sikrere og hjelpe dem å huske.

Et «tenkende kjøleskap» som passer på at man ikke handler for mye eller har mat som går ut på dato blir liggende blir også nevnt som sannsynlig.

Samtidig er det ikke noen særlig tro på at eldre kommer til å ha en robot som hushjelp – det er fortsatt science fiction i 2030.