Innovasjonsfabrikken med de gode hjelperne

Innovasjon. Ordboksdefinisjonen er gjerne fornyelse, nyskapning og forandring – til det bedre. For næringsmiddelindustrien er begrepet gjerne knyttet til nye produkter, tjenester eller produksjonsprosesser.

Antje Gonera er seniorforsker på markedsdrevet innovasjon og leder Nofimas strategiske forskningsprogram «InnoFood - Innovasjon som grunnlag for bærekraftig verdiskaping i matnæringene».

Hun er doktor i matkjemi og har også en MBA fra BI i innovasjonsledelse. Gonera er opprinnelig tysk og har sin arbeidserfaring fra Procter & Gamble, McKinsey og Borregaard.

Samarbeid best

Det meste handler om de omfattende endringene i matvanene våre; økt bærekraft, mer frukt og grønt, mer norsk.

Nofima skal øke forbrukerforståelsen ved å oppdage nye behov, utvikle og etablere innovasjonsverktøy som øker treffsikkerheten og verdiskapingen, og bidra med forståelse og etablering av nettverk og andre samarbeidsformer.

Så lenge det ikke er snakk om ren oppdragsforskning, deler Nofima kunnskapen sin med hele bransjen.

– Vi er her for industrien. Aller best blir det når industrien drar i oss, banker på døra her og ber om bistand. Muligheten for å lykkes blir bedre når vi dekker et behov og løser et reelt problem for enten en bedrift eller forbrukeren. Forskning er bare nyttig hvis noen gjør seg nytte av den, sier Antje Gonera.

Ek Gårdskjøkkens karamellpudding er ett eksempel: Den lille eggprodusenten fant en ny nisje i markedet i samarbeid med Nofima. Ny emballasjeteknolologi for ferskvare sammen med koblingen mellom bestemors oppskrift og produksjonsteknologien sous vide for desserter sikret suksessen.

Samarbeidssuksesser betyr mye for motivasjonen:

– Når en bedrift sier «vi hadde ikke klart dette uten Nofima», da blir jeg virkelig glad.

I over 30 år har Nofima satset på små og mellomstore matprodusenter. Over 100 nettverk med 2.000 bedrifter er etablert.

Ut av kontoret

Antje Gonera står ikke i labben, hun bruker tiden på å møte og snakke med produsenter og forbrukere. Innsikt er avgjørende.

Gonera og hennes kolleger jobber nå i et innovasjonsprosjekt som heter Matfloken. Her inngår blant annet kantinebesøk for å forstå hvorfor kundene velger kjøttburgeren når vegetarvarianten også er tilgjengelig.

– Da må vi snakke med både dem som spiser maten og dem som lager den. «Jeg må ha kjøtt, jeg blir ikke mett av vegetarburgeren», sa en av gjestene. De ansatte i kantina synes det var vanskelig å lage vegetarvarianten. Evne, motivasjon og muligheter man har er ekstremt viktig for å påvirke matvalgene våre, sier Gonera.

Presisjon må til

Forbrukerne er ingen ensartet gruppe.

I forbindelse med prosjektet «FoodProFuture», der en rekke forskningsmiljøer og bedrifter er representert, har Nofima utviklet såkalte personas. En persona er en fiktiv person som skapes for å representere en gruppe mennesker med ulike vaner, behov, mål, holdninger og verdier – basert på et hav av forskningsdata og spørreundersøkelser.

Her er tre eksempler:

• Andreas – den revolusjonære, moderne urbane hipsteren

• Berit og Knut – paret som lever et tradisjonelt liv

• Manfred – lastebilsjåføren som rocker de norske veiene

I hvilken grad de er åpne for nye ideer og produkter varierer. Ifølge Gonera blir dermed diskusjonene og seminarene med næringsmiddelprodusentene og forskerne mer konstruktive, mer presise – og ideene blir flere.

«FoodProFuture» skal utvikle en kunnskapsplattform for optimal produksjon og utnyttelse av norske proteinrike vekster. Prosjektet startet i 2017 og skal ferdigstilles våren 2021.

Kompliserte prosesser

Nofimas innovasjonsprosesser er basert på Doblins modell. Den har ti ulike dimensjoner, og understreker at innovasjon er mye mer enn et nytt produkt.

– I dag er det lett å kopiere et produkt. Derfor beveger industrien seg bort fra ren produkttankegang til å snakke om hele forretningsmodellen og tjenester. Det handler om forbrukernes tillit, sier Antje Gonera.

Matsikkerhet enda viktigere

På nabokontoret til Gonera sitter seniorforsker Einar Risvik med 40 års erfaring, 18 år av dem som forskningsdirektør.

Risvik er redaktør for «Fra innsikt til effekt» fra 2017, som handler om innovasjon i verdikjeden for mat. Han er også styreleder i Skolematens venner, styremedlem i Ingrid Espelid Hovigs Matkulturstiftelse og hoveddommer i Det Norske Måltid.

Risvik er dr. agric og også fagansvarlig for Norsk Smaksskule, etablert av Stiftelsen Norsk Kulturarv i 2012 med Arne Brimi på laget. I januar kom hans siste bok: «Kresne barn – få barna dine til å spise variert og god mat».

Hva tror mannen som var blant de første til å forutsi vegetarbølgen i Norge om status i 2030?

– Forbruket av kjøtt og melk vil fortsette å falle og norsk frukt og grønt vil vokse, slik at vi blir mindre avhengig av import.

– Det handler om matsikkerhet, sier Risvik.