Feil medisin for å få bukt med innkjøpsbetingelsene i dagligvarebransjen

25. oktober i år la næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) fram to alternative forslag som skal forby usaklig prisdiskriminering fra dagligvareaktører med vesentlig markedsmakt. Forslagene ble sendt ut på høring samme dag og er del av en tiltakspakke på fire som skal bidra til bedre konkurranse i dagligvarebransjen (se faktarammen lenger nede i artikkelen).

Bedre betingelser enn andre?

Bakgrunnen for de to alternative forslagene er at næringsministeren mener at ulike innkjøpspriser kan bidra til økte etableringshindringer i dagligvaremarkedet og begrense konkurransen mellom eksisterende dagligvarekjeder.

– Innkjøpspriser har stor betydning for dagligvarekjedenes lønnsomhet og mulighet til å konkurrere mot andre dagligvarekjeder. Dersom noen kjeder systematisk og over lengre tid får bedre betingelser enn andre, vil det kunne skade konkurransen. Vi må for all del unngå at forbrukeren sitter igjen med dårligere utvalg og høyere priser enn nødvendig, sa Jan Christian Vestre da han presenterte de to alternative forslagene.

• Les også: Ny rapport: Forbud mot prisdiskriminering kan gi lavere priser

Dette er de to forslagene om forbud mot usaklig prisdiskriminering:

• Alternativ I forbyr leverandører med vesentlig markedsmakt å diskriminere på pris uten at det kan begrunnes saklig.
• Alternativ II forbyr usaklig prisdiskriminering dersom det begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen. I dette forslaget åpnes det for at Konkurransetilsynet kan vurdere flere leverandørers avtaler under ett. Det kan bidra til en mer effektiv håndheving enn dagens regler, mener departementet.

I tillegg til disse to alternative forslagene til forskrift introduserte Vestre muligheten til å gi Konkurransetilsynet et nytt verktøy til markedsetterforskning.

Hvordan dette verktøyet konkret skal se ut, vil bli beskrevet i et eget høringsnotat på et senere tidspunkt, sa næringsministeren, men aktørene i dagligvaremarkedet skulle allerede nå få anledning til å komme med foreløpige innspill til ideen.

En viss risiko

Da næringsminister Jan Christian Vestre la fram forslagene, gjorde han samtidig oppmerksom på at det er en risiko forbundet med å forby usaklig prisdiskriminering. Det fordi et forbud også kan ramme prisdiskriminering som ikke er skadelig for konkurransen, eller som er positiv for den og gir lavere matvarepriser til forbrukerne.

Han ville derfor bruke «god tid og gjøre et grundig arbeid slik at forskriftene ikke får utilsiktede konsekvenser».

– Vil skade konkurransen

En av mange som uttalte seg i den nylig avsluttede høringsrunden er Dagligvareleverandørenes forening (DLF). Organisasjonen representerer 100 uavhengige leverandører til dagligvare- og serveringsmarkedet.

I sin 22 sider lange høringsuttalelse gjør organisasjonen det klart at den stiller seg bak regjeringens intensjon om å redusere etableringsbarrierene og styrke konkurransen i dagligvaremarkedet. Men DLF mener imidlertid at forslagene om å regulere forskjeller i innkjøpsbetingelser gjennom forskrift ikke vil ha den tilsiktende effekt.

«Risikoen er for stor for at en slik regulering tvert imot vil skade konkurransen i det norske dagligvaremarkedet», skriver foreningen og konkluderer med at ingen av de foreslåtte forskriftsalternativene bør vedtas.

Her er DLFs hovedkonklusjoner i korte trekk:

• Forslaget er basert på et feilaktig premiss om at det er leverandørene som bestemmer priser og innkjøpsbetingelser. I realiteten er det kjedene som styrer betingelsene, ikke leverandørene som «gir» priser. Forskriftsforslagene ser bort fra at innkjøpsbetingelser fastsettes i forhandlinger med tre kjeder med stor forhandlingsmakt.
• Ingen av forskriftsforslagene vil bidra til å redusere etableringshindringer. De fokuserer på konkurransen mellom de tre etablerte dagligvarekjedene, ikke på mulighetene for nyetableringer.
• En regulering av innkjøpsbetingelser vil føre til flere egne merkevarer (EMV) og høyere priser.
• Selv om forskriften gjøres midlertidig, kan konkurranseskade og prisøkninger bli varige.
• Et eventuelt forbud mot usaklige prisforskjeller måtte gjelde i hele verdikjeden.
• Det er ikke hjemmel i konkurranseloven § 14 til å vedta et forbud mot usaklig prisdiskriminering.
• Et generelt forbud mot usaklig prisdiskriminering vil være i strid med EØS-avtalen.

Ja til markedsetterforskning

Ingen av de to alternative forslagene bør altså vedtas, mener Dagligvareleverandørenes forening. Derimot er det behov for mer målrettede verktøy og anbefaler følgende:

• Utredning av et markedsetterforskningsverktøy
• Tiltak for å sikre at rabatter følger varen
• Tiltak for å motvirke at økt andel av kjedenes egne varemerker (EMV) og vertikal integrasjon skader konkurransen.

Vertikal integrasjon er et strategisk grep som en bedrift tar ved å skaffe seg kontroll over et ekstra ledd i produksjonsprosessen. Motivet kan for eksempel være økt lønnsomhet eller mindre eksponering for risiko (definisjon Store norske leksikon).

Faglig gode innspill

Kommunikasjonsdirektør Mette Hanekamhaug i DLF poengterer at foreningen har foretatt en «tung juridisk gjennomgang» av regjeringens forslag. Den har dessuten vært opptatt av å komme med et tydelig budskap i sin høringsuttalelse og faglig gode innspill til nærings- og fiskeridepartementet.

– Nå avventer vi den videre prosessen. Vi har ingen ytterligere kommentarer, heller ikke til andre organisasjoners høringsuttalelser, sier hun.

• DLFs høringsuttalelse kan du lese HER.
• Og her finner du alle høringsuttalelser.

• Les også: Oda og Reitan Retail: Forslaget trenger vesentlige justeringer
• Og denne: Kraftig forsinket EMV-utredning­