Stor framtid for arktisk mat

Folk er opptatt av hvor maten de spiser kommer fra, hvordan den er produsert, at den skal være bærekraftig, og selvfølgelig at den skal smake godt.

Mange forskningsstudier viser at folk er mest positive til mat fra sitt eget land og sin egen region. Det er dyrt og tidkrevende å bygge merkevarer og i mange tilfeller ser man at regionen maten kommer fra, er brukt i merkevarebyggingen. Det kan man også gjøre med mat fra Arktis.

Verdi og utfordringer

For eksempel viser forskningen at noen grønnsaker og bær produsert i nord har bedre utseende, bedre næringsinnhold, ofte søtere smak, og sprøere og saftigere konsistens enn når de blir dyrket i varmere klima.

– Det er en etablert «sannhet» at skinke fra Parma er best, vin fra Bordeaux er luksus og Champagne er den fineste av musserende drikker. Skal man lykkes med denne type markedsføring, er det viktig at det er troverdig at maten kommer nettopp fra den aktuelle regionen. Arktiske klementiner vil dermed mest sannsynlig ikke bli noen stor suksess, mens Målselvnepe er eksempel på en vellykket kombinasjon av produkt og geografi, sier Nofima-forsker Bjørg Helen Nøstvold.

Nofimas forskere har i samarbeid med Nibio vurdert status, verdi og utfordringer for matproduksjon i Arktisk Norge i prosjektet «Arktis som en matproduserende region», som inngår i et stort, internasjonalt prosjekt under Arktisk Råd.

Funnene i prosjektet viser et stort potensial både for landbruks- og sjømatprodukter fra Arktis.

– Målet med «Arktisk mat»-prosjektet har vært å vurdere potensialet for økt produksjon og verdiskaping av mat produsert i de arktiske delene av Norge. Det overordnede målet er å bidra til økonomisk utvikling i arktiske samfunn, sier Nofima-forsker Ingrid Kvalvik, som har ledet forskningsarbeidet.

Viktig med offentlig støtte

Av rapporten framgår det at for å øke produksjonen av mat i Arktis, er offentlige støtteordninger som Innovasjon Norge og Skattefunnordningen viktige.

– Disse har vært avgjørende for mange småbedrifter i oppstartsfasen. Samtidig er det klare signaler om at det tar mye av bedriftenes tid og ressurser å bli kjent med, og benytte seg av de ulike støtteordningene. Oppstartsfasen for småskala matprodusenter er kritisk, både økonomisk og i det å forholde seg til skatte-, avgifts- og rapporteringssystemer, påpeker Ingrid Kvalvik.

Et høyere innslagsnivå på moms og skatt, et avgiftssystem som er skalert i forhold til omsetning, og mer opplæring og bistand fra Mattilsynet kan bidra til at flere bedrifter overlever, er tilbakemeldinger fra produsenter forskerne har snakket med.

– Det er også mulig at en økt innsats fra Innovasjon Norge på etablerte småbedrifter kan hjelpe flere bedrifter å ekspandere sin produksjon og sine markeder både nasjonalt og internasjonalt. Dermed vil lokalmatproduksjon bli enda viktigere for distriktene i et sosioøkonomisk perspektiv, sier prosjektlederen.

I prosjektet påpekes det også at de matproduserende bedriftene i Arktis selv har forbedringspotensial i forhold til brukervennlighet og langsiktig tenkning.

– Og for å øke produksjonen må man parallelt utvikle lønnsomme markedskanaler og gode markedsføringsstrategier for arktisk mat, påpeker Bjørg Helen Nøstvold.

Ferskt og godt

Funnene viser altså mulighet for å oppnå økt verdi på matproduktene nettopp på grunn av den arktiske opprinnelsen.

– Undersøkelser blant norske, svenske og britiske forbrukere viser at arktisk mat assosieres med positive egenskaper som ferskt og godt, og at mange av karakteristikaene assosiert med arktisk mat er faktorer man kjenner igjen i moderne internasjonale mattrender, som helse, naturlig, ekte og tradisjonelt, sier Ingrid Kvalvik.

Markedsføringsmuligheter som kan undersøkes nærmere, er framheving av sensoriske egenskaper i arktisk mat – lukt, smak og tekstur, blant annet.

– Forskning viser at noen typer grønnsaker og bær produsert i nord generelt har bedre utseende, bedre næringsinnhold, ofte søtere smak, og sprøere og saftigere konsistens enn når de blir dyrket i varmere klima. Dette kan potensielt utnyttes i markedsarbeidet for grønnsaker, bær, og andre produkter med unike egenskaper fra Arktis, sier Nøstvold.

Utfordringer og muligheter med klimaet

Klimaendringer kan by på en del utfordringer for matproduksjon i Arktis. Særlig gjelder dette økt fare for vinterskader, nye og mer sykdommer, og mer nedbør som kan bli en utfordring for innhøsting. Dette vil kreve nye driftssystemer og nye teknologiske løsninger.

Klimaendringer kan imidlertid også bety at land i nord i større grad må bidra til økt matproduksjon globalt. Produksjon i nord er viktig og det ser ut til å bli økt etterspørsel etter mer mat og den rene, trygge, gode, bærekraftige maten som produseres i Arktis.

«Om 30 år kan situasjonen være ganske forskjellig slik at det også blir en etterspørsel etter landbruksprodukter fra Nord-Norge lengre sør og internasjonalt. Derfor er det viktig å legge grunnlaget for det allerede i dag og bygge kunnskap, infrastruktur og ta vare på jordbruksarealene i regionen. Også produksjon fra sjømat kan få økt betydning. Økning i oppdrett og grøntproduksjon er imidlertid sterkt avhengig av politiske rammebetingelser», slås det fast i rapporten.