Emballasje

Slik ser den ut, dyptrekkeren som lar Nofima-forskerne prøve ut nye emballasjeløsninger, uten å trenge mange meter lange ruller med film. Legg merke til oppskriften på Kloce Dongfang Lis trøye. Foto: Georg Mathisen | Nofima

Hjelper produsentene finne fram til bedre matemballasje

Nytt utstyr hos Nofima gjør det enklere å lage bedre matemballasje. Forskerne kan ikke bare lage sine egne materialer. De klarer seg også med mye mindre plast.

Publisert Sist oppdatert

­Nå kan Kloce Dongfang Li og de andre forskerne hos Nofima lage emballasjen selv., skriver matforskningsinstituttet på sine nettsider.

– Før måtte vi få materialene fra partnerne våre. Nå har vi muligheten til å lage filmer selv, slår han fast.

Det er viktig når du skal lage film av helt andre materialer enn dem som brukes til å emballere maten til daglig.

– Det kan for eksempel være hvis vi skal se om nye materialer av resirkulert plast, biobaserte materialer eller nye materialer med spesifikke funksjoner som vi ønsker, kan brukes til matemballasje, forklarer han.

Blander materialer

Forskerne hos Nofima hjelper produsentene med å finne frem til bedre matemballasje. Da må de prøve ut nye materialer i praksis.

Finnes det noe som er mer miljøvennlig enn de kjente plastproduktene, og som samtidig beskytter maten minst like godt?

Nofima-forskerne kan lage helt nye materialer og teste dem ut som matemballasje.

Ekstruderen som Kloce Dongfang Li har tatt i bruk, sørger for at han og de andre forskerne hos Nofima kan lage helt nye materialer og teste dem ut som matemballasje. Foto: Georg Mathisen | Nofima

Forsker på emballering

  • Nofima arbeider med en rekke forskningsprosjekter på matemballasje for å finne riktige emballasjematerialer og bedre pakkemetoder som kan bidra til å bevare maten lenger.
  • Nofima forsker for å redusere miljøbelastningen fra mat og emballasje.
  • Forskerne ser blant annet på hvordan plast kan gjenbrukes og hvorvidt det er mulig å øke bruken av resirkulert materiale.

– Hvis vi skal teste en ny idé, kan vi lage materialer fra for eksempel resirkulert plast eller biobaserte materialer som for eksempel PHA (polyhydroksyalkanoater – en gruppe av polyestere som er produsert i naturen av en rekke mikroorganismer som bakterier) eller nye materialer som innkapsler aktive komponenter (for eksempel essensielle oljer fra planter) som hemmer veksten av bakterier, forklarer Kloce Dongfang Li videre.

– Eller vi kan blande flere materialer for å se om vi kan lage film med de egenskapene vi ønsker, legger han til.

Har investert millioner

Nå kan han og kollegene lage disse materialene selv på emballasjelaboratoriet på Ås. Nofima har investert nærmere tre millioner kroner i sin egen ekstruder.

– Dette nye utstyret, en såkalt ekstruder tar oss et skritt fremover mot målet vårt om å fremme bærekraftige løsninger innen matemballasje, slår han fast.

I tillegg til biobaserte og resirkulerte plastløsninger kan den brukes til å blande inn nye tilsetningsstoffer i emballasjen.

«Finnes det noe som er mer miljøvennlig enn de kjente plastproduktene, og som samtidig beskytter maten minst like godt?»

– Når vi vil legge til aktive komponenter eller stoffer som kan hemme veksten av bakterier i plastmaterialer for å forbedre egenskaper, kan vi bruke ekstruderen til å blande dem sammen på en jevn og kontrollerbar måte, ivrer Nofima-forskeren.

– Ekstruderen er veldig allsidig. Det gir oss mulighet til å forske mer målrettet innen materialutvikling, sier Kloce Dongfang Li.

Tester plastfilm

Mye billigere, men også viktig for å forske frem bedre emballasje, er det andre nye verktøyet som Nofima, gjennom det strategiske programmet FutureFoodControl har kjøpt: en minidyptrekker. Liten nok til å stå på toppen av arbeidsbenken.

– Med denne kan vi konvertere flate filmer til 3D-emballasje i forskjellige former – som skåler, pakke matvarene i den nye emballasjen, og så teste matkvalitet og holdbarhet ved definerte lagringstider, temperaturer og andre betingelser. Dette er jo selve kjernevirksomheten vår, fortsetter Dongfang Li.

Tidligere måtte forskerne bruke en hel pakkelinje for å gjøre slike forsøk. Da trengtes det hele ruller med minst 100 meter film. Nå er det nok med et A4-ark.

Jakter nye emballasjetyper

Den nye dyptrekkeren er spesielt nyttig for å teste hvor godt nye og innovative materialer, som for eksempel filmer av biobaserte polymere fra matavfall eller fra sidestrømmen av matproduksjon, kan øke materialenes barriereegenskaper.

Dette kan være plastfilmer som ikke er tilgjengelige på markedet ennå. Kloce og hans kolleger tester om de lar seg forme når de er varmet opp – og om plastfilmene er gode nok til å lage forskjellige typer emballasjeformer.

– Den vil gjøre oss i stand til å hjelpe industri- og forskningspartnerne våre ved å teste hvor godt egnet de innovative materialene deres er for matemballasje, og den kan brukes til å utvikle prototyper på ny emballasje, forklarer Kloce Dongfang Li.

Kloce Dongfang Li har sin egen «skattkiste» med det som kan bli til nyskapende emballasje. Foto: Georg Mathisen | Nofima
Powered by Labrador CMS