Kiwi med flere grep som skal få oss til å kaste mindre mat

– Vi er positive til alle forslag som er gjennomførbare og som faktisk vil gi store reduksjoner i matsvinnet. Både KIWI og Norgesgruppen har kommet med innspill og tilbakemeldinger til rapporten, og forslagene som legges fram er gode, understreker kommunikasjonssjef Nora Mile Helgesen.

– I Kiwi jobber vi systematisk og målrettet med å redusere matsvinn, og det har vi gjort i mange år. Vi har allerede gode rutiner, og forslagene til endringer fra Matsvinnutvalget forsterker allerede igangsatte tiltak, framhever hun i en pressemelding etter at matsvinnutvalget hadde overlevert sin rapport til både klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) og landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp).

• LES OGSÅ: Sløyfer egen matkastelov, men går inn for strengere regler mot matsvinn

Mål: 60 prosent reduksjon – status: 55 prosent

De siste årene har Kiwi fått mange nye verktøy som hjelper for å nå kjedens mål om 60 prosent reduksjon innen 2025 (sammenlignet mot 2015). Opprinnelig var målet 50 prosent reduksjon i matsvinnet.

– Vi innså at vi kunne gjøre enda bedre enn dette, og målet ble derfor endret til 60 prosent reduksjon. Å få ned matsvinn, er noe av det viktigste vi gjør, fordi det kan ha stor påvirkning på klimaet. I tillegg er det både økonomisk lønnsomt å kaste minst mulig, og ikke minst etisk galt å kaste mat som kunne blitt spist av mennesker, mener Mile Helgesen.

Populær nedprising

Det viktigste Kiwi gjør i butikk, er å bestille så riktig som mulig, slik at man slipper å kaste mat, heter det videre i pressemeldingen.

– Vi har redusert matsvinnet med 55 prosent mot 2015, så vi er på god vei mot målet om 60 prosent innen 2025. Vi har automatisk varebestilling som hjelper butikk med bestilling, og dette har blitt og blir bare bedre og bedre, skryter kommunikasjonssjefen.

• LES OGSÅ: Coop innfører 70 prosent rabatt på mat etter utløpsdato

– Dersom en vare nærmer seg utløpsdato, har vi også hjelpemidler som gjør at butikk kan fange opp dette, og enten prise ned eller gi til veldedighet. Nedprising av varer er veldig populært blant Kiwis kunder, og så å si alt blir solgt, legger hun til.

– Det viktigste våre medarbeidere gjør, er å fange opp disse varene før de går ut på dato. For rundt et år siden begynte vi med nedprising av frukt og grønt som begynte å bli litt slappe, samt gårsdagens brød til halv pris. Det har bidratt stort til reduksjonen av matsvinn, skriver Nora Mile Helgesen videre.

Samarbeid med Kirkens Bymisjon siden 2004

KIWI har samarbeidet med Kirkens Bymisjon siden 2004.

– Vi ønsker å bidra til at de som trenger det aller mest, får servert mat på Bymisjonens serveringssteder, poengterer kommunikasjonssjefen.

For tiden er det rundt 40 Kiwi-butikker som donerer varer til organisasjonen, fremfor at varene blir priset ned. Sammenlignet med 2022 har disse butikkene donert 10 prosent flere varer i 2023.

Butikkene har løpende dialog med Kirkens Bymisjon lokalt om deres behov, og samarbeidet fungerer godt. Noen butikker samarbeider også med andre veldedige organisasjoner, fremheves det i pressemeldingen.

Tips til kundene

Det meste av matsvinnet i Norge i dag skjer hjemme hos kundene.

Derfor gir Norgesgruppen stadig tips til hvordan man kan bruke restematen i nyhetsbrev til 1,3 millioner Kiwi Pluss-kunder.

Kiwi gir aldri kvantumsrabatt på mat, som for eksempel 2 for 1 eller 3 for 2. Kjeden jobber stadig sammen med leverandørene våre for å finne fram til forbrukerpakninger som er tilpasset mindre husholdninger. Eksempelvis har vi i serien Billig middag for én, altså middagsprodukter tilpasset én person.

– Vi kan selvsagt bli bedre på å dele våre beste tips med kundene våre, og vi jobber stadig med å utvikle teknologiske løsninger som kan hjelpe kundene i framtiden, skriver Mile Helgesen.

I 2023 kom de første varene i Kiwi-butikkene med 2D-koder. Etter 50 år med den tradisjonelle strekkoden på alle matvarer, er den nå i ferd med å erstattes med 2D-kode.

De nye 2D-kodene inneholder blant annet info om holdbarhet som kan bidra til å redusere matsvinn i dagligvarebutikkene, og på sikt kanskje også i kjøleskapet til kundene.