Ofte stilte spørsmål om ferieavvikling og feriepenger

­Av Advokater og partnere i Hjort, Jens Kristian Johansen og Monica Syrdal.

I forbindelse med ferieavvikling oppstår det ofte spørsmål om feriefastsettelse, samt hvilke utbetalinger arbeidsgiver skal ta i betraktning ved beregningen av feriepengegrunnlaget. Her får du noen nyttige svar.

Har arbeidstakere krav på ferie?

Ferieloven gir arbeidstakeren krav på feriefritid på 25 virkedager (inkludert lørdager), dvs. 4 uker og 1 dag. Arbeidstakeren har krav på feriefritid uavhengig av om vedkommende har opptjent rett på feriepenger eller ikke. Det er vanlig å si at arbeidstaker har rett og plikt til ferie. Dette fordi arbeidstakeren i utgangpunktet plikter å avvikle ferie hvert år uten at vedkommende kan si fra seg denne retten, for eksempel gjennom avtale.

Det finnes imidlertid noen unntak. Arbeidstaker kan motsette seg å ta ut ferie i tilfelle de opptjente feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefravær. Dette vil kunne være aktuelt for nyansatte som ikke har jobbet i virksomheten lenge nok til å ha opptjent fulle feriepenger. I tillegg kan en arbeidstaker under visse forutsetninger overføre en del av ferien til neste år.

Hvem bestemmer når ferien skal tas ut?

Arbeidsgiver og arbeidstaker skal drøfte når ferien skal tas ut i god tid før selve ferieavviklingen. Dersom det ikke oppnås enighet mellom partene, er det imidlertid arbeidsgiver som har den endelige beslutningsmyndigheten.

Arbeidstakeren kan likevel kreve å avvikle hovedferien (18 virkedager) i hovedferieperioden, 1. juni til 30. september. I tillegg kan arbeidstaker kreve at restferien (7 arbeidsdager) gis samlet innenfor ferieåret. Arbeidstaker skal bli informert om når ferien skal avvikles så tidlig som mulig og senest 2 måneder før ferien starter.

Det følger av Ferieloven at feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferieavvikling, men likevel slik at arbeidstaker kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tas ut. Dersom ferien deles, fordeles feriepengene tilsvarende.

Det er imidlertid vanlig praksis å avtale at feriepengene utbetales i juni uavhengig av om ferien tas ut på det tidspunktet eller ikke. I praksis fører dette til at arbeidstakeren får feriepenger, og ikke lønn, mens vedkommende arbeider i juni for så å få vanlig lønnsutbetaling når ferien faktisk avvikles.

Hvilke utbetalinger inngår i feriepengegrunnlaget?

Ifølge ferieloven har arbeidstaker rett på feriepenger tilsvarende 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget sitt. I mange virksomheter er det vanlig å avtale at ansatte skal ha 5 uker med ferie. I slike tilfeller er det vanlig å utbetale 12 prosent av feriepengegrunnlaget for å dekke lønnsbortfall de ekstra feriedagene.

Feriepenger beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret, det vil si det forutgående kalenderåret. Som arbeidsvederlag regnes alle former for pengeytelser som kan sies å være opptjent ved arbeid.

Typiske ytelser i så henseende er månedslønn, overtidstillegg, helgedagstillegg og ikke minst bonus. Det finnes mange ulike typer bonus og det er ikke alltid enkelt å vite om bonus skal være med i beregningen av feriepengegrunnlaget.

Unntak

Ferieloven oppstiller noen unntak fra hvilke ytelser som inngår i feriepengegrunnlaget som vil være aktuelle ved vurderingen av om bonus skal telles med.

For det første skal ikke «andel av nettoutbytte» inngå i feriepengegrunnlaget. Med dette siktes det til tilfeller hvor hele nettoutbytte til selskapet fordeles. Er bonusen derimot avhengig av størrelsen på overskuddet som selskapet har hatt, vil ikke unntaket komme til anvendelse.

Bonus

Videre gjør loven unntak for «fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie». Det er to forhold som må være oppfylt for at en bonus ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget.

Utbetalingen må være fast og den må være uavhengig av eventuelt feriefravær. Dette betyr at variable utbetalinger påvirket av arbeidstakers individuelle resultat vil inngå i beregningsgrunnlaget. Dette kan for eksempel være bonus som følge av oppnådde salgstall. Slike utbetalinger er direkte avhengig av arbeidstakers prestasjon og anses å være arbeidsvederlag som gir grunnlag for feriepenger.

Det kan være mer tvilsomt om diskresjonære bonuser basert på virksomhetens eller avdelingens resultat skal telle med i feriepengegrunnlaget.

Foreliggende rettspraksis peker i retning av at også slik bonus skal telle med så lenge resultatene til en viss grad kan føres tilbake til arbeidstakerens egen innsats for selskapet. Om det foreligger tilstrekkelig tilknytning mellom arbeidstakers innsats og selskapets resultater, beror på en konkret vurdering.

Derimot vil såkalte signeringsbonuser eller en «gjennomføringsbonus» som regel falle utenfor grunnlaget for beregning av feriepenger. Slike bonuser knytter seg som regel utelukkende til forutsetninger om at arbeidstaker enten står i stilling en viss periode, uten at det knyttes noen forventinger til selve arbeidet som blir utført.

Det må imidlertid også i slike tilfeller foretas en konkret vurdering. Dersom slike bonuser, i hvert fall delvis, kan knyttes opp til forventinger til arbeidstakers arbeidsinnsats vil denne delen måtte tas med i beregningsgrunnlaget. Det finnes eksempler på slik deling i rettspraksis.

____________________________________________________

Advokater og partnere i Hjort, Jens Kristian Johansen og Monica Syrdal, har arbeidsrett og pensjon som sine spesialfelt. Syrdal jobber i tillegg med konkurranserett, immaterielle rettigheter og markedsføring. Har du spørsmål av allmenn interesse eller spørsmål om ferieavvikling og feriepenger, send gjerne spørsmål direkte til jejo@hjort.no eller msy@hjort.no.