Synspunkt

Problemet er at vi har en matindustri som ikke går av veien for å produsere – og markedsføre – dyre babyprodukter vi egentlig ikke trenger, skriver Mona Ek. Foto: Meny | Friele Foods

Synspunkt | Mona Ek: Babyfrukt til 3.000 kroner kiloet

Prisen på frukt og grønt er blitt høyere. Men sammenlignet med hva Kiddylicious fra Friele Foods vil ha deg til å kjøpe, er det nesten gratis. Og mye bedre, skriver Mona Ek.

Publisert Sist oppdatert

­Mona Ek er kommunikasjonsleder i Geitmyra matkultursenter for barn.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Hva er Kiddylicious Smoothiebiter med jordbær og banan? Ifølge produktbeskrivelsen er det «100 prosent ren frukt blandet sammen for å gjøre det hele luftig, deretter satt sammen til deilig sprudlende biter som smelter så snart du setter dem på tungen. Hvor kult er ikke det

Til en kilopris på 2.916 kroner (Meny).

«Problemet er at vi har en matindustri som ikke går av veien for å produsere – og markedsføre – dyre babyprodukter vi egentlig ikke trenger.»

Eller hva med Sempers puffede jordbærsnacks som inneholder 90 prosent melprodukter og 6 prosent tørket jordbærpulver? Til bare 1.105 kroner kiloet. Det er dyrt mel.

Problemet er at vi har en matindustri som ikke går av veien for å produsere – og markedsføre – dyre babyprodukter vi egentlig ikke trenger: potetstaver med ostesmak (ikke ost), fruktsnøre, crispy fruktfisk og melty buttons.

Nesten like mange kalorier som potetgull

Alle produktene er laget så de skal være lette å få i seg. Det er søtt, det smelter på tunga og de inneholder mye kalorier. Den puffede jordbærsnacksen har nesten like mange kalorier som Sørlandschips.

  • Vi kan fint klare å produsere mat som er bra for oss uten å bruke fortykningsmiddel, smaksforsterker, invertsukker, søtningsmiddel, maltodekstrin, emulgator, geleringsmiddel, farge, dekstrose og proteinisolat.
  • Vi kan fint produsere mat som ikke inneholder rimelige tilsetningsstoffer som fortrenger de gode råvarene.
  • Vi kan fint produsere mat som ikke er designet og markedsført for å skape behov vi ikke har.

Men vi trenger politisk vilje og kostråd som tar dette på alvor. Vi trenger ikke matvareprodusenter som selger oss «frukt» til 100 ganger prisen av et kilo banan. Vi trenger forbud mot reklame for usunn mat, og vi trenger sunn fornuft.

«Vi trenger ikke matvareprodusenter som selger oss «frukt» til 100 ganger prisen av et kilo banan. Vi trenger forbud mot reklame for usunn mat.»

Nylig inviterte Helsedirektoratet til rådslag om de nye norske kostrådene.

Geitmyra matkultursenter for barn har bare ett eneste ønske: Helsedirektoratet anbefaler et kosthold som i størst mulig grad er råvarebasert. Det er verken kontroversielt eller vanskelig.

I mellomtiden kan vi spise 100 prosent banan i 100 prosent naturlig og nedbrytbar emballasje. Hvor kult er ikke det?

Powered by Labrador CMS