Synspunkt | Hvorfor dagligvarebransjen henger etter i innovasjonsløpet

­Tor Wallin Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen og visiting professor ved Cambridge University, Line Lervik-Olsen professor ved Handelshøyskolen BI og NHH og Seidali Kurtmollaiev førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og NHH.

Trioen er tilknyttet innovasjonssenteret DIG ved Norges Handelshøyskole.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: I en tid der innovasjon er avgjørende for å møte kundenes forventninger og behov, er det problematisk at dagligvarebransjen i Norge viser seg å ligge bakpå i 2023, ifølge funnene fra Norsk innovasjonsindeks.

Dette gjelder særlig i kategorier som digitalisering (sist), sosialt engasjement (sist), kommersiell innovasjon (nest sist) og relativ attraktivitet (nest sist).

Nå skal det sies at det er variasjoner mellom aktørene i bransjen. Men hvordan kan bransjen snu bildet?

Digitale sinker

Til tross for at vi lever i den digitale æraen, har dagligvaresektoren vært sene med å ta i bruk digitale løsninger rettet mot sluttkundene. Denne nølingen har satt bransjen i en ulempeposisjon, spesielt i et år preget av en rask overgang til digitale tjenester. For å holde tritt med forbrukertrendene, må dagligvarebransjen akselerere sin digitale transformasjon.

For mange er dagligvarehandel en rutinepreget oppgave der fokus ligger på bekvemmelighet og pris fremfor opplevelse. Denne oppfatningen begrenser mulighetene for sosial innovasjon og påvirker bransjens attraktivitet negativt.

I motsetning til bransjer som naturlig inkorporerer sosiale og opplevelsesbaserte elementer, sliter dagligvarehandelen med å engasjere kundene utover transaksjonelle interaksjoner. En økt satsing på sosiale medier og personaliserte handleopplevelser, kan være nøkkelen til å snu dette.

Et paradoks

Interessant nok har dagligvarebransjen vist seg å være svært dyktige til å innovere i oppstrømsaktivitetene i verdikjeden, hvor de har effektivisert operasjoner og fjernet ineffektivitet.

Dette paradokset, hvor bransjen har vært innovativ på den ene siden, men ikke i like stor grad mot sluttkundene, fremhever et sentralt område for forbedring.

Mens effektivitet i forsyningskjeden er viktig, er det direkte innovasjoner som berører kunden som ofte kan ha størst innvirkning på oppfatningen av en merkevares innovasjonsevne og tiltrekningskraft.

For å forbedre sin stilling, må dagligvarebransjen ikke bare fortsette å effektivisere oppstrøms, men også revitalisere sitt fokus nedstrøms mot sluttkundene.

Dette kan inkludere implementering av teknologier som AI for personalisert shopping, utvikling av omnichannel detaljhandelsstrategier, samarbeide med tredjepart for effektiv helt-hjem-levering, og deltakelse i bærekrafts- og fellesskapsfokuserte initiativer.

Uttrykket omnichannel beskriver en forretningsstrategi hvor formålet er å gi en sømløs kundeopplevelse på tvers av flere kanaler (red. anm.).

Innovasjon i dagligvarebransjen er ikke bare nødvendig for å møte dagens utfordringer, men også for å sikre fremtidig vekst og relevans.

Det er på tide å handle – for bransjens og forbrukernes skyld. På et eller annet tidspunkt vil selv den mest effektive bransje bli radikalt endret dersom kundene blir borte.