Synspunkt | Coop gjør mye godt som kundene ikke legger merke til – eller som ikke er viktig for dem

­Tor Wallin Andreassen er professor ved NHH, Line Lervik-Olsen professor Handelshøyskolen BI og professor II ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Seidali Kurmollaiev førsteamanuensis ved Kristiania i Oslo. Samtlige er tilknyttet DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Utgangspunktet vårt var at dagligvarebransjen er den av de 20 bransjene som inngår i Norsk innovasjonsindeks som scorer dårligst totalt sett. Som vi også skrev, var det variasjoner mellom aktørene i bransjene.

Philipp Engedal fremsnakker Coop med rette. De gjør mye bra. Når de ikke får uttelling slik han skulle ønske, kan en forklaring være at kundene ikke legger merke til Coops mange innovasjoner.

Kundenes opplevde innovasjonsevne

Vi har delt Coops ulike butikkonsepter og kundenes opplevde innovasjonsevne i tre innovasjonsområder:

• kommersielle innovasjon (markedstilbudet)
• sosiale innovasjoner (bærekraft og samfunnsansvar)
• digitale innovasjoner (automatisering av kundefronten).

1. Coop Extra:

• Kommersielle innovasjoner (KII): 50,9: Dette tallet plasserer Coop Extra i midten av feltet, sammenlignet med de andre kjedene. De har høyere score enn Coop Prix, Meny, Rema 1000, og Spar, men lavere enn Coop Obs!, Kiwi, og lik Coop Mega.
• Sosiale innovasjoner (SII): 44,0: Dette er igjen en middels score. De er foran Coop Prix og lik Coop Mega, men etter de andre dagligvarekjedene.
• Digitale innovasjoner (DII): 39,5: Dette er på den lavere siden, sammenlignet med de fleste andre butikker, men foran Coop Prix og ikke langt bak Coop Mega og Rema 1000.

2. Coop Mega:

• KII: 49,9: Litt under Coop Extra, dette plasserer Coop Mega også i midtfeltet.
• SII: 44,3: Litt høyere enn Coop Extra, men fremdeles i midten.
• DII: 37,1: Dette er på den lavere siden, sammenlignet med de fleste andre kjedene, bortsett fra Coop Prix og Spar.

3. Coop Obs!:

• KII: 56,7: Dette er den høyeste scoren blant Coop-butikkene, og også en av de høyeste scorene generelt.
• SII: 47,8: Igjen, den høyeste blant Coop-butikkene og høy sammenlignet med konkurrentene.
• DII: 45,5: Dette er også meget høyt, ikke bare blant Coops egne butikker men også i forhold til andre kjeder.

4. Coop Prix:

• KII: 45,5: Dette er den laveste scoren blant Coop-butikkene og også en av de laveste i hele tabellen.
• SII: 40,3: Igjen, lavest blant Coop-butikkene og lavt sammenlignet med de andre kjedene.
• DII: 34,9: Dette er også det laveste tallet blant Coops kjeder og ett av de laveste generelt.

Her noen generelle tolkninger for Coop:

• Variabilitet: Det er en betydelig variasjon mellom de forskjellige Coop-butikkene. Coop Obs! utmerker seg med høye score over hele linja, mens Coop Prix sliter i alle kategorier. Coop Extra og Mega befinner seg i midtfeltet, med Extra som generelt presterer litt bedre enn Mega.
• Posisjon i markedet: Coops kjeder varierer fra å være blant de beste (Coop Obs!) til blant de laveste (Coop Prix). Dette indikerer at Coop har et bredt spekter av butikker som appellerer til ulike segmenter av markedet.
• Forbedringsområder: For Coop Prix er det klart at det er rom for forbedring i alle kategorier. For Coop Mega og Coop Extra kan det være spesielle områder de kan fokusere på basert på hvordan de sammenligner med andre kjeder i de ulike kategoriene.
• Sterke sider: Coop Obs! viser seg å være en sterk spiller i markedet, noe som kan tyde på at deres forretningsmodell eller kundetilbud er svært attraktivt. Det kan være verdifullt for Coop å analysere hva Coop Obs! gjør annerledes eller bedre enn de andre kjedene.

Basert på disse tallene vil vi anbefale Engedal å se nærmere på strategiene og driftspraksisene til Coop Obs! for å se om noen av disse suksessfaktorene kan tilpasses og brukes for å forbedre ytelsen til de andre kjedene, spesielt Coop Prix.