Samarbeid for folkehelsen

Anna Maria Karlsen er fagsjef matpolitikk i NHO Mat og Drikke.

Vi ønsker debatt i våre spalter. Vil du bidra? Ta kontakt via red@matogmarked.no

SYNSPUNKT. Helsemyndigheter og produsenter av mat og drikke har mangt og meget de er uenige om når det gjelder kosthold og helse. Vi kan være rykende uenige om utfordringer og virkelighetsforståelse, og tiltak som nye eller økte avgifter og andre reguleringer blir svært sjelden mottatt med applaus fra matbransjens side. Men det helt grunnleggende er vi 100 prosent enige om: et sunt kosthold er et godt valg og en forutsetning for muligheten til å oppnå et langt liv med god helse og livskvalitet!

Tilrettelegging er et samfunnsansvar

Ansvarlige produsenter av mat og drikke vil gjøre sitt for at det skal være mulig å spise sunnere og ha en sunn livsstil. Det betrakter de som en opplagt del av sitt samfunnsansvar. Helsemyndighetene har på sin side et oppdrag om å arbeide for at de nasjonale målene for folkehelsepolitikken nås, der et helsefremmende samfunn for alle står sentralt.

I alle år har bedriftene og myndighetene stort sett jobbet hver for seg med tiltak for å legge til rette for sunnere mat og drikke. Fra 2016 har derimot helsemyndighetene og nær 100 aktører fra ulike deler av verdikjeden for mat og drikke hatt en avtale for å samarbeide om alle de største utfordringene i det norske kostholdet. Dette samarbeidet er organisert gjennom Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold. Avtalen har som mål å redusere inntaket av salt, tilsatt sukker og mettet fett og øke befolkningens forbruk av grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og sjømat.

Nå er en ny avtaleperiode for 2022-2025 godt i gang. Målsettingen er ambisiøs og det kreves målrettet innsats over lang tid fra alle parter i avtalen for å nå alle delmålene. Alles bidrag er viktige – enten man produserer, selger, serverer eller informerer om sunn mat og drikke. Jo flere som er med, jo større er muligheten for å lykkes.

Intensjonsavtalen gir drahjelp

Samarbeidet i første periode av Intensjonsavtalen 2016-2021 er fulgt opp med årlige egenrapporteringer fra aktørene, og forskningsstiftelsen Fafo har nylig publisert en samlet rapport der de har evaluert samarbeidet i disse årene. I rapporteringene og evalueringen kommer det tydelig frem at møteplassen som er skapt i intensjonsavtalen gir verdi for aktørene.

LES MER | Mindre salt, sukker og fett i maten – i all stillhet | Mat og Marked

Dessuten mener bedriftene at avtalen gir drahjelp og retning til folkehelsearbeidet, nettopp fordi at mange i bransjen jobber mot de samme konkrete delmålene. Det gir motivasjon og engasjement for innsatsen som kreves. Det skal heller ikke stikkes under en stol at konkurransen mellom bedrifter om å tilby forbrukerne sunnere valgmuligheter er en sterk driver. Myndighetene på sin side bidrar med målrettede kommunikasjonsaktiviteter og andre systematiske tiltak. Slik øker etterspørselen etter de sunnere valgene innen mat og drikke.

Gjensidig tillit og forutsigbarhet er avgjørende

For at myndigheter og næringsliv skal kunne samarbeide på denne måten er det avgjørende med gjensidig tillit. I Norge har vi mange eksempler på samarbeid fra ulike deler av arbeidslivet som har gitt resultater. Dette er ikke like selvfølgelig i andre land, og heller ikke blant våre naboer i Europa. Mange er derfor nysgjerrige på hvordan vi arbeider med sunt kosthold hos oss og vil lære.

En svært viktig forutsetning for den gjensidige tilliten til en samarbeidsavtale er en forventning om at alle arbeider med de målene og tiltakene som ligger i avtalen og at det ikke samtidig iverksettes andre politiske virkemidler. For mat- og drikkeprodusentene gir dette en forutsigbarhet som er helt nødvendig for at arbeidet skal kunne prioriteres over tid. Derfor var det gledelig at Regjeringen i Hurdalsplattformen var tydelige på at samarbeidet om et sunnere kosthold skulle styrkes og at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fulgte opp med å signere for en ny avtaleperiode.

Forbrukeren må være med

Mat- og drikkeprodusentenes oppgave i samarbeidet er å tilby sunnere produkter, blant annet gjennom å justere eksisterende oppskrifter eller lansere helt nye og innovative produkter. Reformulering av produkter er langsiktig og møysommelig arbeid. Skal forbrukeren henge med på endringsreisen, må endringene skje i små steg og over tid.

Hvordan vi skal få forbrukeren til å endre vaner og spise sunnere er et tema vi også skal dykke dypere ned i fremover. De fleste vet hva som er et sunt hverdagskosthold, men det er ikke alltid samsvar mellom liv og lære. Hva skal til? Her trengs det ekspertråd fra flere fagmiljøer og mataktørene i avtalen har en forventning om at intensjonsavtalen skal kunne være en møteplass for å drøfte dette.

Det er plass til flere

Å ta på seg sin del av ansvaret for å bidra til bedre folkehelse, er ingen enkel oppgave matbransjen har tatt på seg sammen med helsemyndighetene. Det kreves en betydelig innsats i alle ledd. På vegne av produsentene av mat og drikke, er vi i NHO Mat og Drikke overbevist om at samarbeid er en god løsning. Og til alle dere som er nysgjerrige på arbeidet og ønsker å være med; det er ikke begrenset antall deltagerplasser og det er aldri for sent å bli med på laget. Her står både NHO Mat og Drikke og Helsedirektoratet klare for hjelpe til med å få en tilslutningsavtale på plass, nøl ikke med å kontakte meg. Velkommen til samarbeidet!