Ekstra utfordrende forhandlinger

Tor Erik Engebretsen er direktør i Dagligvaretilsynet.

SYNSPUNKT. Konsumprisindeksen for juli fra Statistisk bekreftet de økende prisene på dagligvarer som bransjen har snakket om i over ett år. Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 10,4 prosent fra juli 2021 til juli 2022. Det er historisk høyt – med store konsekvenser for hele verdikjeden.

Prisøkningen i butikk viste seg spesielt i juli. Leverandører og kjeder i Norge forhandler for det meste om prisendringer to ganger årlig, og prisene endres 1. februar og 1. juli. Når prisøkningen på innsatsfaktorene har vært så høye som vi nå har sett, blir slike forhandlinger ekstra utfordrende. Det kan igjen resultere i friksjoner mellom partene.

Pris og gevinst er opp til partene

Det er partene selv som må forhandle, men Dagligvaretilsynet er opptatt av at forhandlingen skjer på en så ryddig og effektiv måte som mulig, og at de tilfredsstiller lovens krav til god handelsskikk.

Hvilken pris partene blir enige om, og hvilken gevinst de ulike leddene sitter igjen med, er opp til partene selv. Dersom man ikke blir enige, blir det heller ingen avtale. Det er dette konkurranse dreier seg om. Det er aldri gøy å tape en forhandling, men det er enda verre når en av partene føler at spillereglene ikke har blitt fulgt.

Når personer forhandler, kan det også lett oppstå situasjoner som følge av dårlige personlige relasjoner, misforståelser og mistillit. Slike problemer bør løses før de vokser seg enda større.

Vi har derfor oppfordret de store kjedene til å etablere en dedikert person som er ansvarlig for handelsskikk. Personen vil være et mulig kontaktpunkt hos kjedene utenfor den ordinære innkjøpsorganisasjon. Denne litt uavhengige og objektive rollen kan forhåpentlig bidra til å løse problemer før de eskalerer og eventuelt havner hos Dagligvaretilsynet. Flere kjeder har allerede kommet godt i gang med å få denne funksjonen på plass.

Dagligvare har en informasjonsfordel

Når økte priser skal dokumenteres for dagligvarekjedene, ser vi at dette ofte ikke gjøres på en spesiell rasjonell måte. Hvorfor må alle leverandører dokumentere prisen på samme råvare i store regneark, når man egentlig kunne ha blitt enige om på forhånd om en felles kilde for slike priser?

En dagligvarekjede vil ofte ha en stor informasjonsfordel i slike prisforhandlinger: Kjeden kan sammenligne dokumentasjon på prisøkningene på innsatsfaktorer fra konkurrerende leverandører i tillegg til at de ofte selv har produksjon av egne merkevarer (EMV). Det kan i noen tilfeller synes å være litt rått parti.

En leverandør kan også føle at en kjede ber om altfor mye detaljer som kan berøre forretningshemmeligheter. For en stor leverandør vil det være enklere å si stopp enn for en liten.

En kjede kan i noen tilfeller føle at en leverandør ikke forteller hele sannheten. Dette er et av mange tema som Dagligvaretilsynet berører i den pågående undersøkelsen om samarbeidsklima i dagligvarebransjen.

Vi er et lite tilsyn med fem ansatte, lokalisert i Porsgrunn, og i likhet med Konkurransetilsynet i Bergen er vi underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. I 2021 kom Lov om god handelsskikk i dagligvarekjedene, som Dagligvaretilsynet forvalter.

Best mulig faktagrunnlag

Noe av det første vi tok tak etter å ha fått organisasjonen på plass, var å bygge opp et best mulig faktagrunnlag. Det er sprikende meninger om hvorledes samarbeidsklimaet mellom leverandører og kjeder egentlig er i dag. Noen har snakket om at bransjen er preget av en fryktkultur, andre at det bare er litt smårusk i maskineriet.

Dagligvaretilsynet gjennomfører derfor nå en omfattende kvantitativ undersøkelse for å finne ut hva aktørene selv mener. Vi oppfordrer alle som selv har deltatt i forhandlinger de siste 12 månene fra både leverandør og kjedesiden til å delta i undersøkelsen.

Spørsmålene berører ulike felt i og har egne spørsmål om tema som blant annet EMV, delisting, svinn, etterligninger osv. Undersøkelsen pågår, og vi er avhengig at aktørene selv stiller opp og deler sine meninger med oss. Kantar gjennomfører undersøkelsen, og ivaretar kravene til anonymitet, personvern og metode.

Delta her: https://www.dagligvaretilsynet.no/underskelse-2022

Sortiment, marginer og EMV

I kjølvannet av sommerens prisøkninger, vil det også være interessant å se på hvordan de store prisendringene slår ut på andre områder som for eksempel sortiment og marginer. Kanskje vil kjedene også velge å endre på sine marginer på EMV, sammenlignet med de andre merkevarene. Marginer på EMV blir nok også et av mange tema i den kommende utredninger om EMV i regi av Næringsdepartementet.

Det er mange meninger om dagligvarebransjen. Noen mener at all handel skal skje «på like vilkår», men hva dette egentlig innebærer er det svært sprikende oppfatning om. Uttrykket kan høres fornuftig ut, men når man går dypere inn i problematikken, forstår man hvorfor dette fort blir nokså hult.

Krevende pengestrømmer

Mange har også sterke oppfatninger av hvem som ender opp med den størst fortjenesten. Selv om man kan følge pengestrømmen på selskapsnivå, blir dette i praksis umulig på varelinjenivå. Dagligvaretilsynet har naturligvis ingen rolle i å fordele gevinster. Dagligvaretilsynet er opptatt av at sunn konkurranse i kombinasjon med effektive forhandlinger til syvende og sist skal komme forbrukerne til gode.