Dyrevelferd – har vi ikke kommet lengre?

Manuela Hofer er musiker, fotograf – og dyrevenn.

­Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Jeg har verken formell utdannelse innenfor det maritime, eller lignende akademiske studier. Det jeg derimot har, er empati, medfølelse og evne til å sette meg inn i et annet vesens situasjon.

Derfor ble jeg både perpleks, forferdet, overrasket og trist over det hjerteskjærende synet som møtte meg da jeg passerte vinduet til en delikatessebutikk i Ålesund. Der ser man flere levende hummere med sammentapede klør i det som noen ville kalt for et «dødskammer», til offentlig skue. Dette er visst ikke så uvanlig. Det gjøres både med hummere og krabber.

Har vi ikke kommet lengre?

Det er så trangt i denne tanken, at hummerne praktisk talt blir gående oppå hverandre. Man kan jo bare forestille seg hvor stresset dyrene blir av dette. Men det er ikke alt. Det er også montert et sterkt lys over tanken der hummerne ligger.

Hummerens naturlige habitat er som kjent både mørkt og full av muligheter til å bevege seg fritt over et stort område. Alt dette er den blitt frarøvet, i tillegg til sin verdighet.

Hvor er empatien her? Og hvorfor er dette lov i 2022? Har vi ikke kommet lengre innenfor dyrevelferd?

Dyr – bevisste vesener

Cambridge-erklæringen, som kom for en tid tilbake, og som ble signert av flere vitenskapsmenn som blant annet Stephen Hawking og anerkjente forskere ved University of Cambridge (UK), sier at dyr er bevisste vesener. Denne erklæringen sies å være en av de viktigste milepælene i forholdet mellom mennesker og dyr.

Nyere nevrovitenskap har vist at områdene i hjernen, som skiller mennesker fra andre dyr, ikke er de som er relatert til bevissthet. I tillegg er hjernen hos noen dyr langt mer kompleks på noen andre områder, sammenlignet med mennesker. Det sier litt.

På en måte kan det få oss til å reflektere over vår egen natur. Hva betyr det at dyr er bevisste vesener?

Føler smerte og lidelse

Helt generelt kan man si at de oppfatter sin egen verden og verden rundt seg, at de merker forskjellen mellom seg selv og andre, og mellom sin individuelle eksistens og andres.

Noe av det viktigste aspektet ved Cambridge-erklæringen er at den tydelig fastslår at dyr er bevisste vesener og derfor «sansende». Dette betyr at de har evne til å oppleve situasjoner som positive eller negative, og til å føle smerte og lidelse.

Og da skulle man vel tro at vi mennesker også burde kunne behandle dem deretter – med den respekt, medfølelse, sympati og verdighet som de faktisk fortjener?