Synspunkt

I en tid der innovasjon er avgjørende for å møte kundenes forventninger og behov, er det problematisk at dagligvarebransjen i Norge viser seg å ligge bakpå, skriver Tor Wallin Andreassen, Line Lervik-Olsen og Seidali Kurtmollaiev. Foto: B4LLS | iStock Photos

Synspunkt | Ole Embret Fodnæss: Data gir fart, men ikke alene

Mennesker er nøkkelen til forretningsgevinst fra data, kunstig intelligens og maskinlæring i varehandelen. Og kanskje sitter kjøpmannen selv på mye av løsningen, skriver Ole Embret Fodnæss.

Publisert Sist oppdatert

­Ole Embret Fodnæss er leder for varehandel i BTS Capgemini Norge.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Varehandel er utfordrende i tider med økte drifts-, innkjøps- og finanskostnader. Økende nøysomhet i befolkningen gir også tøffere konkurranse om de kronene forbrukerne likevel legger igjen. Til forskjell fra under koronapandemien, rammes hele varehandelen.

Det er ikke én oppskrift for å lykkes. Det er imidlertid en fellesnevner for dem som gjør det godt; de er dyktige på å utnytte kraften i virksomhetens data. Og de gjør det praktisk, målrettet og uten å komplisere unødvendig. De har en plan, arbeider helhetlig og er gode på gjennomføring.

Verdifulle data, konkurransekraft og marginer

Hva oppnår de som lykkes med å omsette data til forretningsverdi?

Foruten det åpenbare, knyttet til bruk av kundedata for salg, markedsføring, tilpassede handleopplevelser og lojalitet, oppnår mange bedre strategiske og løpende forretningsmessige beslutninger. Man beveger seg fra prognoser, basert på historiske data, til analyser som inkluderer kombinasjonen av historiske data og sanntidsdata.

«Løpende analyse og gode datamodeller gir også bedre utnyttelse av butikk og lagerareal, mer effektiv pakking, lavere transport- og leveringskostnader og mer presise skiftplaner.»

Det gir et sikrere bilde av fremtidig etterspørsel og mer treffsikre innkjøp. Og med dét mindre svinn, sjeldnere tomt i hylla og færre varer på salg ved sesongslutt. I tillegg kommer reduserte lagerkostnader og lavere kapitalbinding.

Løpende analyse og gode datamodeller gir også bedre utnyttelse av butikk og lagerareal, mer effektiv pakking, lavere transport- og leveringskostnader og mer presise skiftplaner.

Det er også gode eksempler på at effektive datamodeller gir mer intuitive planogrammer, mer lønnsom kampanjeplassering, og økt handel per besøk – og det uten å utplassere en mengde kameraer og sensorer.

Datastyrte virksomheter oppnår også bedre energistyring, enklere bærekraftrapportering, optimal utnyttelse av maskiner og roboter, lavere energikostnader, bedre cyber sikkerhet, samt lavere finans og valutakostnader. Og sannsynligvis vil innkjøpsprisene bli gunstigere om man stiller i forhandlinger med et minst like godt faktagrunnlag som leverandørene.

Det ovenstående er langt fra uttømmende.

Sett dataene i arbeid

Utgangspunktet for å realisere konkurransekraft og marginfordeler gjennom data er at man har et godt datagrunnlag. Det har de fleste, men de bruker det ikke. I en studie av Gartner anslås det at virksomheter kun bruker rundt 3 prosent av dataene de besitter.

Teknologien som skal til for å få verdi ut av dataene, er eksempelvis kunstig intelligens (KI) og verktøy for maskinlæring, og etter hvert generativ KI som et supplement.

Selv om dette er teknologi i løpende utvikling, så er det også vel utprøvet teknologi som mange virksomheter allerede har, for eksempel i egne ERP- eller CRM-løsninger. Eller som uansett er så vanlig at kostnadene er blitt betydelig redusert de siste årene.

Det samme gjelder den tekniske kompetansen som trengs, som både er billigere og mer tilgjengelig enn tidligere. Så må naturlig nok dataene gjøres tilgjengelig for teknologien som skal bruke den, eksempelvis på en skybasert dataplattform.

Strategisk forankring

Dersom utnyttelse av data, kunstig intelligens og maskinlæring skal bidra til å realisere en virksomhets strategiske mål, må det planlegges og besluttes på strategisk nivå, og være integrert i virksomhetsstrategien. Og det er naturlig, siden en slik reise ikke alene er digitale initiativer, men at den forutsetter prioriteringer og endringer i virksomheten om det skal gi et reelt operativt løft.

«Ledere og nøkkelpersoner på forretningssiden må vite hvordan data og analyser bidrar til kvantesprang og konkurransekraft. Det forutsetter ikke teknologibakgrunn, men kompetanse på hvordan teknologien kan anvendes effektivt for å oppnå forretningsresultater.»

Perspektivet bør være på tvers av eksisterende organisering og ansvarsområder.

Ofte er man organisert i avdelinger eller datterselskaper, og IT er gjerne delvis applikasjonsorganisert. Full effekt av dataene krever imidlertid tilgjengelighet og utnyttelse på tvers av eksisterende siloer. Dette bør være utgangspunktet både for dataplattform, integrasjonsarkitektur og styring.

Typisk vil en ERP-løsning inneholde 10 prosent av forretningsdataene, mens de store gevinstene først hentes ut når disse gjøres tilgjengelig og brukes sammen med øvrige data fra virksomhetens systemer.

Ledere og nøkkelpersoner på forretningssiden må vite hvordan data og analyser bidrar til kvantesprang og konkurransekraft. Det forutsetter ikke teknologibakgrunn, men kompetanse på hvordan teknologien kan anvendes effektivt for å oppnå forretningsresultater.

Lytt til kjøpmannen

Forretningssiden må sitte i førersetet og være aktivt involvert i utviklingen. Dette er nødvendig for å sikre at tekniske hensyn og arkitekturmessige føringer vurderes opp mot de kommersielle behovene.

Prioriteringer og beslutninger underveis gjøres med utgangspunkt i virksomhetens mål, av dem som har ansvaret for å nå dem.

Eksisterende kompetanse og kjøpmannssannheter vil unektelig utfordres. Det er positivt, men kan også skape motstand.

Derfor må man involvere den operative siden av virksomheten for å skape eierskap til at teknologien bidrar til at både de selv og virksomheten lykkes bedre. Og like viktig, det går begge veier.

De operative kollegene i lager og butikk har ofte detaljkompetanse og innsikt som både ledelse og IT mangler. Deres bidrag til utviklingen er gull verdt.

Fleksibel plan

Tenk helhet, og ha en plan, men ikke overkomplisér. Den strategiske forankringen, målene og planen bør være førende, men samtidig ukompliserte nok til å tåle justeringer under veis. Både verden, markedet og teknologien er i såpass stor endring at en stegvis og smidig tilnærming er en forutsetning.

Gjensidig respekt for alle involvertes kompetanse er kritisk for å lykkes. Forretningssiden må sitte i førersetet, med IT som en sterkt involvert og proaktiv muliggjører. Ingen av disse sikrer suksessen alene. Den oppnås kun gjennom tett samarbeid.

Powered by Labrador CMS