Synspunkt
Ingen stor prisøkning på mat i Norge
Hva er det politikerne maser om? Prisøkningen på mat er betydelig lavere enn i Sverige, Danmark og Tyskland, skriver Magne Lerø i dette innlegget.
Magne Lerø er sjefredaktør i Dagens Perspektiv.
Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no
SYNSPUNKT: Alfred Bjørlo (V) fastholder i Dagens Perspektiv 17. januar at regjeringen gjør for lite for å ned prisen på matvarer. Han vil ha leserne til å tro at Stortinget har sett lyset og gitt pålegg om hva som bør gjøres for å få ned prisene på mat.
Politikerne klager på høye priser på mat med jevne mellomrom. Vi hadde omtrent den samme debatten som nå da Venstre satt i regjering. Vi som kommenterer, pleier å skrive at det meste er prat som det kommer fint lite ut av.
Det som er nytt i denne runden, er at både regjeringen og opposisjonen er enige om at det skal settes et forbud mot negative servitutter.
Vi kan håpe at det enkelte steder vil føre til økt konkurranse. Men noe quick fix for lavere priser er det ikke. Det er ikke lave priser i Oslo hvor butikker ligger et steinkast fra hverandre.
Prisene øker overalt
I alle land øker prisene på mat. I Nationen kan vi lese at matvareprisene øker mindre i Norge enn i de fleste andre land. Tallene fra november eller desember. Tallene er hentet fra landenes offisielle statistikkmyndigheter:
Sveits 4,0 prosent, Island 10,1 prosent, Norge 11,5 prosent, Irland 11,7 prosent, Frankrike 12,1 prosent, Italia 13,1 prosent, Danmark 14,9 prosent, Spania 15,7 prosent, Finland 16,0 prosent, Storbritannia 16,5 prosent, Nederland 17,0 prosent, Sverige 18,6 prosent, Tyskland 20,7 prosent, Ukraina 35,1 prosent, Ungarn 44,8 prosent og Tyrkia 77,9 prosent.
Når prisene øker mer i våre naboland, skulle en tro politikerne roet seg ned. Istedenfor førsøker de alle å gi velgere inntrykk av at de har noen tiltak på lur som vil få ned prisene på mat.
Prisene på mat øker jevnt og trutt, enten det er de rødgrønne eller de borgerlige som har regjeringsmakten. Politikerne kan ikke styre priser i en åpen markedsøkonomi.
Regjeringen vil nedsette et utvalg som skal studere hvordan prissettingen skjer. Kunnskap er kjekt å ha, men hva skal man bruke kunnskapen til? Det er grunn til å minne alle politikerne om at også Konkurransetilsynet vender tommelen ned for tiltak politikerne tror vil få prisene ned.
«Politikerne kan ikke styre priser i en åpen markedsøkonomi.»
Jeg hører ellers blant dem som ikke tror Konkurransetilsynet vinner fram med sine rekordhøye bøter for prissamarbeid mellom forlag eller aktørene i dagligvarebransjen. Det får tiden vise.
SV mener de har funnet løsningen. Vi har noe som heter Pristiltaksloven. Den sier at myndighetene kan vedta makspriser, minstepriser, prisstopp, rabatter med mer «når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling». Den må vi bruke om nødvendig, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til E 24. Han har levert et representantforslag om «strakstiltak mot urimelige matvarepriser» til Stortinget.
Det lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak etter pristiltaksloven dersom det viser seg at prisene satt ut til forbruker 1. februar er urimelige.»
Den ble brukt under Lillehammer i 1994. Jeg tviler på om Venstre vil inkorporere dette i det batteriet med tiltak som Bjørlo snakker om.
Ikke en gang landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp), som er frustrert over at prisene på smør har steget så mye, er særlig lysten på å bestemme hva smør skal koste.