­  «Basert på egen erfaring er det heller ikke så lett å fylle alle hullene skolen etterlater seg i familiens daglige liv», skriver Anna Maria Karlsen i NHO Mat og Drikke. Foto: iStock

«Basert på egen erfaring er det heller ikke så lett å fylle alle hullene skolen etterlater seg i familiens daglige liv», skriver Anna Maria Karlsen i NHO Mat og Drikke.

Foto: iStock

SYNSPUNKT

Grunnlaget for god folkehelse starter i skolen

Publisert på: 10. mai 2022 kl 11.20
Oppdatert: 25. mai 2022 kl 13.57

Anna Maria Karlsen er fagsjef matpolitikk i NHO Mat og Drikke.

SYNSPUNKT. Ingen bestrider gleden av å mestre på høyt nivå innen disse disiplinene, men livsnødvendige er de jo ikke. Mat og matlaging derimot – da snakker vi om helt nødvendige ferdigheter for å mestre selve livet, og for å legge grunnlaget for en god folkehelse.

Alle skal vi ha mat hver dag, og mye av den kjøper og tilbereder vi helt på egen hånd. Samtidig forventer vi at vi skal bli gode kokker helt av oss selv, med et minimum av trening og
undervisning.

Faktisk er bare 2,5 prosent av hele grunnskolens totale skoletimer forbeholdt faget Mat og helse, skarve 197 timer fordelt på et tiårig skoleløp. Det er til sammen bare så vidt over fem vanlige arbeidsuker for en gjennomsnittlig arbeidstager. Det sier seg selv at det ikke er mulig å lære å koke, elte, piske, steke, kjevle, forme, jevne, smake til og anrette på den tiden.

Legg til at en stor del av kompetansemålene er knyttet til kosthold og helse: å kunne ta sunne og informerte valg og å forstå hvordan forbrukermakten kan brukes for å påvirke miljøet, klimaet og matsikkerheten, for å nevne noen.

Rekrutteringen svikter

Det er ikke noe galt med kompetansemålene i seg. De er grundig gjennomarbeidet og vil uten tvil være med på å legge et solid fundament for god livsmestring og folkehelse for alle voksne. Dersom det var mulig å oppnå dem, vel og merke.

Saken fortsetter under annonsen

Dyktige lærere og ildsjeler over hele landet fortjener honnør for sin innsats for faget, men de kjemper nok også en kamp mot vindmøller. Organisasjonen Mat og helse i skolen skrev nylig i sitt høringsinnspill til den nye folkehelsemeldingen om sviktende rekruttering til faget og små muligheter for faglig utvikling.

Vi som er vokst opp under NRK Fjernsynskjøkkenets glanstid, husker husstellærerinnen på skolen som en fagstolt og myndig dame. En dame som sjekket grundig med fingeren om oppvaskkummen var skikkelig rengjort før man fikk gå for dagen. Disse lærerne er pensjonister nå. Våre egne barn og ungdommer får dessverre ofte tildelt skolens sist ankomne lærer, mange uten den nødvendige kompetansen.

Skolekjøkken på Rødtvet skole i Oslo i 1983. Foto: NTB

Skolekjøkken på Rødtvet skole i Oslo i 1983. Foto: NTB

Basert på egen erfaring er det heller ikke så lett å fylle alle hullene skolen etterlater seg i familiens daglige liv. De hjemmearbeidende foreldrene er færre, og tiden er knapp. Det er lettere å lage middagen selv mellom fotballtreningen og leggetid, fremfor å rydde opp etter et barn som har fått muligheten til «å lære ved å gjøre selv».

Kunnskap er en forutsetning

Vi vet at kostholdet har stor betydning for helse og livskvalitet. Det er et folkehelsepolitisk mål at befolkningen skal oppleve flere leveår med god
helse, trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.

Derfor samarbeider matbransjen og helsemyndighetene i Norge om et sunnere kostholdet gjennom Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold. Dette samarbeidet er nå videreført i en ny fireårsperiode, fra 2022-2025.

Saken fortsetter under annonsen

De ambisiøse målene skal bidra til at flere har et kosthold i tråd med de nasjonale kostrådene. For å nå målene kreves det at myndighetene bidrar med kampanjer og opplysningstiltak, og at matprodusentene må tilby sunnere produkter og måltider. Men det er også avgjørende at forbrukeren er med på laget. Informasjonen må være av en slik art at den kan tas imot og omgjøres til handling.

De nye, innovative og sunnere mat- og drikkeproduktene fortjener å møtes med nysgjerrighet og lyst til å eksperimentere med ny matlaging på eget kjøkken. Vi ønsker oss også bevisste forbrukere med god kompetanse som utfordrer oss og gjør oss bedre.

Kloke hoder må tenke godt

Kostholdsmålene som er satt i intensjonsavtalen for 2025 vil ikke bli påvirket av dagens undervisning i Mat og helse-faget. Men vi må også se fremover og legge til rette for at fremtidens voksne har et best mulig kunnskapsgrunnlag for å kunne ta, og etterspørre,
de sunnere valgene. Her har Mat og helse i grunnskolen en helt sentral rolle.

Kloke hoder må nå tenke godt slik at flere lærere får muligheten til å utvikle faget, og slik at elevene kan få undervisning med kvalitet og med mer praktisk trening. Ti tusen timer matlaging vil de færreste kunne få, men hver ekstra time bidrar til sunnere og enda mer smakfulle hverdagsmiddager om en 10-20 år frem i tid. Slikt blir det matglede og bedre folkehelse av.

Denne artikkelen ble først publisert i Matindustriens papirutgave #3/22. NHO Mat og Drikke er jevnlig bidragsyter i Matindustriens seksjon Fag & forskning. 

 

Saken fortsetter under annonsen