Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) venter på Konkurransetilsynet . Foto: Lise Åserud / NTB

Synspunkt: Enda høyere priser på mat

Publisert på: 16. mai 2022 kl 11.35
Oppdatert: 25. mai 2022 kl 13.56

Magne Lerø er ansvarlig redaktør i Matindustrien og Dagens Perspektiv.

­SYNSPUNKT. Et flertall på Stortinget samlet de seg før helgen om flere tiltak som skal bidra til et bedre utvalg av matvarer og lavere priser. Det bredte seg ingen hurrarop utover landet. Folk tviler. De har hørt før at politikerne ønsker seg lavere priser på mat uten å få gjort noe med det.

Konkurransetilsynet kastet like godt ei bøtte kaldt vann over politikerne i helgen. De frykter de reglene Stortinget vil vedta fører til høyere, ikke lavere priser.

Avdelingsdirektør Beate M. Berrefjord i Konkurransetilsynet sier til VG regelen om at leverandørene må begrunne hvorfor de gir ulik pris til kjedene, kan slå negativt ut.

– Det kan gi økte priser og mindre utvalg; man gidder ikke legge så mye i forhandlingene for å presse prisene hvis alle skal ha tilnærmet lik pris. Det kan også gå ut over vareutvalget fordi det ikke er så viktig å satse på å være best mulig, hvis konkurranseelementer blir borte, mener Berrefjord.

Alle som driver med salg, kjenner til fenomenet kvantumsrabatt. Den som kjøper for 100 000 kroner, får en høyere rabatt enn den som kjøper for 10 000. Slik er det over alt. Dette er handelens ABC.

I dagligvarehandelen betyr det at NorgesGruppen som er markedsleder, i forhandlinger klarer å presse for eksempel Orkla til å gi en høyere rabatt enn det Coop og Rema får.

Saken fortsetter under annonsen

Nå vil et flertall på Stortinget kreve at Orkla skal begrunne hvorfor de gir bedre innkjøpsbetingelser til Norgesgruppen. Dette blir knapt mer enn en papirtiger.

Stortinget eller Konkurransetilsynet kan ikke bestemme prisen på matvarer. En butikk eller en butikkjede tar så høy pris som markedet tillater. En kan velge å sette prisen ned i håp om å få økt salg eller sette prisen opp for dermed å tjene mer per solgte enhet.

Det er mest behagelig å være størst. NorgesGruppen kan holde samme pris som Rema og Coop og tjene mer per solgte enhet fordi de får kjøpt varene fra leverandørene til en høyere rabatt. Siden NorgesGruppen har bedre innkjøpsbetingelser enn de andre kjedene, kan de sette prisen ned. Slik sett kan de bidra til lavere priser til forbruker.


Slik fungerer markedet. Dette kan ikke politikerne gjøre noe med.

NorgesGruppen, med Kiwi som sin lavprisaktør, har 44 prosent av dagligvaremarkedet, mens Coop har 29,7 prosent og Rema 22,9 prosent av et marked på over 200 milliarder kroner. Politikerne kan sette en stopper for NorgesGruppen vekst eller kreve at gruppen selger seg ned til for eksempel 40 prosent. På den måten kan de sikre at vi i det minste har tre dominerende kjeder i bransjen. Men det gir ikke lavere priser.

Stortinget vil begrense kjedenes muligheter til å inngå leieavtaler som begrenser utleieres muligheter for å leie ut lokalene til konkurrenter. Det er fornuftig å fjerne regler som kan hindre nyetableringer.

Det kan også være fornuftig å sette et tak for hvor stor andel av omsetningen egne merkevarer kan utgjøre. Dette kan bidra til å sikre en større bredde i leverandørindustrien. Men lavere priser vil det ikke gi.

Saken fortsetter under annonsen

Prisen på norske matvarer er høy, og høyere vil den bli. Årets jordbruksoppgjør vil føre til økte kostander. Prisen på gjødsel, energi og andre innsatsfaktorer i matproduksjonen øker blant annet som følge av krigen i Ukraina og boikott av handel med Russland. Derfor blir det vil kjøper i matbutikken dyrere framover.

Norge er et land med høyere lønninger enn i det fleste land. Det gir høy pris på mat.

Vi ønsker å produsere mest mulig mat innenfor landets grenser. Derfor har vi toll på en rekke landbruksprodukter. Senker vi tollen, kan vi importere rimeligere landbruksvarer.

Hadde vi satt ned momsen på matvarer, ville prisene blitt lavere.

Det politikerne kan foreta seg for å få ned prisen på mat, er ikke aktuelt. Staten trenger momsinntekter og vi vil ha bønder i hele landet.

Politikeren har flyttet inn i mytologiens verden når det gjelder prisen på dagligvarer. Konkurransen innen dagligvarebransjen er alt knallhard.

Det er Høyre, SV, Frp, Venstre, KrF, Rødt og MDG har lanserer de nye grepene for regulering av dagligvarehandelen. Forslaget skal på høring. Næringsminister Jan Christian Vestre venter på at Konkurransetilsynet skal lansere nye forslag som kan skjerpe konkurransen og gi lavere priser på mat. Vestre er neppe lysten på å vedta lover som Konkurransetilsynet frykter kan gi høyere priser på mat. 

Saken fortsetter under annonsen