«Matsikkerhet er en vesentlig faktor i et bærekraftig matsystem. For denne faktoren har utviklingen har gått i feil retning», skriver Ola Nafstad i Animalia. Foto: Oscar Pushmann | Nibio

«Matsikkerhet er en vesentlig faktor i et bærekraftig matsystem. For denne faktoren har utviklingen har gått i feil retning», skriver Ola Nafstad i Animalia. Foto: Oscar Pushmann | Nibio

Matsikkerhet i endring

Publisert på: 17. juni 2022 kl 10.51
Oppdatert: 17. juni 2022 kl 10.53

­

 

 

 

Ola Nafstad er assisterende direktør i Animalia og fagdirektør for husdyrproduksjon og dyrevelferd, bærekraftig produksjon og kosthold.

SYNSPUNKT. Matvarekriser er blant krisescenariene norske beredskapsmyndigheter har beskrevet og planlagt for. Sannsynlighet for og konsekvenser av matvarekriser er likevel tonet ned i beredskapsplanene. Ingen har forutsett eller beskrevet konsekvensene av den situasjonen verden nå står i.

Vi er nå i en situasjon hvor vi opplever ettervirkningene av en global pandemi, opptrappingen mot og starten av en krig ingen i dag ser slutten på eller konsekvensene av – og som involverer to av verdens store kornprodusenter. Dette skjer samtidig som det er tørke i andre sentrale produksjonsområder for korn. Foreløpig er det en priskrise globalt for viktige matvarer som matkorn og planteoljer, fôrråvarer og sentrale innsatsfaktorer som gjødsel og energi. Priskrisen har konsekvenser for hele verden, inklusive Norge. Men først og fremst har den konsekvenser for land med svak økonomi og stort behov for matvareimport.

Saken fortsetter under annonsen

Priskrisen har potensial til å utvikle seg til en forsynings- og produksjonskrise, ikke minst fordi den høye prisen og delvis svake tilgangen på innsatsfaktorer som gjødsel og energi vil bremse evnen og muligheten for å øke produksjonen i store eksportland.

Den globale prisen på korn og energiprisen henger tett sammen. Dette ble tydelig ved forrige store prisbølge på korn i 2008-2009. Da var hovedforklaringen som ble lansert at en økende andel av verdens kornproduksjon gikk til produksjon av energi som bioetanol til drivstoff. Denne andelen har ikke fortsatt å øke. Nå framstår koblingen mellom energipriser og prisen på nitrogengjødsel som den viktigste mekanismen.

Beredskap mot det ukjente

Dagens globale priskrise for mat og dens bakgrunn illustrerer kjernen ved sikkerhets- og beredskapsarbeid. Det er situasjonene som ingen har greid å forutse samfunnet må evne å forberede seg på. Verdens sikkerhetssituasjon, og dermed en del av grunnlaget for stabil handel, er endret for lang tid. Klimaendringene vil gi større og mer uforutsigbare variasjoner i matproduksjonen i store deler av verden. I sum vil det gi større svingninger og langt større sannsynlighet for framtidige kriser.

Svekket norsk matsikkerhet over tid

Norsk matsikkerhet hviler på tre hovedstolper: nasjonal produksjon av mat, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og en velfungerende internasjonal handel med mat. En kritisk analyse vil vise at de to første hovedstolpene over tid er blitt svekket. Den nasjonale produksjonen av mat har økt, men økningen har ikke holdt følge med befolkningsveksten. Dette utviklingstrekket vil forsterkes med framtidig befolkningsvekst om det ikke gjøres vesentlige endringer i landbrukspolitikken.

Importen har økt både for sentrale husdyrprodukter og mange grøntprodukter, blant annet på grunn av et svekket importvern. Selvforsyningsgraden har derfor gått ned. Andelen av importerte fôrråvarer har over tid økt fra om lag 10 prosent til om lag 20 prosent av det totale fôrgrunnlaget. Unntaket fra dette utviklingstrekket er den nasjonale produksjonen av matkorn som i løpet av 50 år har økt fra tilnærmet null til omtrent 50 prosent i et normalår. Totalbildet er likevel at den løpende nasjonale matproduksjonen gir et noe mindre bidrag til matsikkerheten enn før, samtidig som den er blitt mer sårbar, blant annet på grunn av flere importerte innsatsfaktorer.

Saken fortsetter under annonsen

Produksjonsgrunnlaget er definitivt svekket over tid. Siden slutten av andre verdenskrig er om lag 1,5 millioner dekar dyrket jord og et ukjent areal dyrkbar jord bygd ned. Den relative betydningen av dette er større enn arealet alene viser.

En vesentlig del av jorda som er bygd ned og fortsatt blir bygd ned er dyrka jord nær de store byene, områder som blant annet i stor grad er egnet for matkornproduksjon. I tillegg kommer arealer som går ut av produksjon og gror igjen. Arealene som gror igjen, er først og fremst et tegn på at målet om å opprettholde landbruk i hele landet bare delvis nås – og at dette også er med å svekke beredskap og matsikkerhet.

Lite oppmerksomhet

Dagens situasjon illustrerer at forutsetningen om en velfungerende internasjonal handel også er sårbar i en krisesituasjon. Ettervirkningene av koronakrisen og Ukraina-krigens direkte og indirekte effekter på verdenshandelen er betydelige.

Matsikkerhet er en vesentlig faktor i et bærekraftig matsystem. For denne faktoren har utviklingen har gått i feil retning. Hittil har dette likevel fått lite oppmerksomhet i diskusjonen om bærekraftige matsystemer.