Synspunkt

«Det blir spennende å se om det er Nybø eller noen andre som får ansvaret for å følge opp det viktige arbeidet», skriver Mette Hanekamhaug i DLF om det videre arbeidet med konkurransen i dagligvaremarkedet.

På vei mot en bedre konkurranse

Stortingsmeldingen om konkurranse i dagligvaremarkedet har preget debatten det siste året. En rekke gode vedtak ble gjort – nå gjenstår arbeidet med å gjennomføre.

Publisert Sist oppdatert

Mette Hanekamhaug er kommunikasjonsdirektør i Dagligvareleverandørenes forening (DLF).

SYNSPUNKT. Forslaget fra regjeringen slo klart fast at kjedemakten er problemet, men meldingen var svak på tiltak. Stortinget rettet opp i dette, og skjerpet til med flere gode vedtak. Vedtak som vi enda ikke kjenner konsekvensene av, men som et godt skritt i riktig retning for en bedre konkurranse.

Det er et politisk ansvar å tilrettelegge for en konkurranse på like vilkår

Tettere tilsyn

Flere av vedtakene adresserer det skjeve maktforholdet mellom leverandør- og kjedeleddet. De gir tydelige signaler til Konkurransetilsynet om å drive tettere tilsyn med den vertikale integrasjonen som preger dagligvaremarkedet.

I stortingsvedtaket bruker politikerne begrepet «portvoktermakt» for å beskrive kjedeleddet. Med det pekes det på at mellom flere millioner forbrukere og over tusen leverandører, så har vi tre kjeder som kontrollerer butikkene i dette landet.

Veksten i kjedenes egne merkevarer (EMV) og manglende konkurranse på grossistleddet illustrerer den vertikale integrasjonen i markedet.

Derfor er vi glade for at Stortinget har bestilt en utredning om tilgangen til distribusjonstjenester, og gitt regjeringen beskjed om å følge med på EMV-utviklingen. I dag utgjør EMV over en tredjedel av alle varene i butikkhylla, og andelen er økende. Men det forutsetter en konkurranse på like vilkår.

Rabatter skal følge varen

Forhandlinger betyr noe. Et svært viktig vedtak er at rabatten som oppnås i forhandlingene i større grad skal følge varen. Resultater fra forhandlinger må føre til lavere priser ut til forbrukerne. Vi håper både departementet og det nye tilsynet ser viktigheten av å prioritere dette vedtaket.

Hvilke konsekvenser vedtaket om begrunnelsesplikt medfører, er foreløpig uklart. Statsråden har slått fast at vedtaket ikke innebærer endring, verken i form av lov eller forskrift. Hva denne plikten da skal tilføre, for hvem den skal gjelde og eventuelt ønsket effekt gjenstår å se.

Vi noterer oss at et samlet storting presiserte at begrunnelsesplikten skal ansvarliggjøre både kjede og leverandør, og at en eventuell endring av praksis skal innom Stortinget først. Det er viktig at Konkurransetilsynets mandat er tydelig, og at oppfølgingen gjøres på en ryddig og ubyråkratisk måte.

Enorm verdiskaping

Næringsmiddelindustrien i Norge består av tusenvis av norske produsenter og leverandører, grossister og detaljister, butikkeiere- og drivere. Sammen står vi for den største verdiskapningen på fastlandet, og utgjør et marked som i fellesskap arbeider for å gi et godt tilbud til forbrukerne.

Forbrukerne fortjener en sunn, dynamisk og rettferdig konkurranse. En konkurranse på like vilkår, som bidrar til et mangfold av produkter, lavere priser og som gir makten tilbake til forbrukerne.

Endring nå

Til høsten er det stortingsvalg, og det blir spennende å se om det er Nybø eller noen andre som får ansvaret for å følge opp det viktige arbeidet.

En ting er i alle fall sikkert: Det er ikke et politisk ansvar å vedta konkurranse. Men det er et politisk ansvar å tilrettelegge for en konkurranse på like vilkår. Det krever endring – og det krever endring nå.

Dagligvareleverandørenes forening (DLF) er en interesseorganisasjon for uavhengige merkevareleverandører i dagligvare- og serveringsmarkedet. De nesten 100 medlemsbedriftene står for rundt 95 % av omsetningen av merkevarer i norske dagligvarebutikker, kiosker, bensinstasjoner, restauranter og annen storhusholdning.

Powered by Labrador CMS