Politisk kjøttslag

Arne Kongsnes er redaktør i Matindustrien.

SYNSPUNKT. Kostholdet vårt skal dreies mot mer plantebasert kost og mer fisk. Hver uke spiser en av fire norske menn mer enn dobbelt så mye rødt kjøtt som den halvkiloen Helsedirektoratet anbefaler som øvre grense. I snitt ligger vi bare noen få gram over grensen.

Tidligst i 2023 kommer det nye nasjonale kostråd. Likevel er temperaturen i debatten om det røde kjøttet høyere enn noensinne. Holdningen vår til rødt kjøtt er blitt en identitetsmarkør.

Regjeringens ekspertutvalg bak kunnskapsgrunnlaget Klimakur 2030 må ta en del av skylden. Regnemesterne bak kostholdstiltaket kutter kjøttproduksjonen med 40 prosent fram mot 2030, og gjør dermed tiltaket til landbrukets viktigste klimabidrag.

Agri Analyse – bøndenes eget analyseselskap – svarer med at kostholdstiltaket samtidig kutter 8.900 gårdsbruk og 300.000 beitedyr i løpet av ti år. Konsekvensene for kjøttindustrien blir selvfølgelig også store.

Bondeorganisasjonene har oversendt sin egen klimaplan – uten kjøttkutt – til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

Ingen av dem kan bestemme hvor mye rødt kjøtt du og jeg skal spise. Det nærmeste vi kommer er jordbruksavtalen, som bestemmer hvor mye og hva slags mat bøndene skal produsere.

Debatten er høyrøstet og i sosiale medier ofte ufin. Selv Facebook-gruppen «Venner av norsk landbruk» har Reidar Almås, gruppeadministrator og professor emeritus ved NTNU, utestengt over 1.000 medlemmer for overtramp. Han beskriver debatten om rødt kjøtt som preget av «kunnskapsløshet, synsing og følelser».

Almås tror kostholdstiltaket i Klimakur 2030 havner i skuffen på grunn av de enorme konsekvensene. Det tror vi han får rett i, i alle fall fram til neste valg. Men debatten om kosthold, klima og helse vil garantert fortsette.