Norsk fiskeflåte med 60 prosent verdioppgang de siste 20 årene

­Dette kommer fram i en ny rapport, levert av Nofima og Menon Economics på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

Det ble i 2021 landet 2,59 millioner tonn fisk og skalldyr fra fiskeflåten, en svak nedgang fra 2,62 millioner tonn året før. Men selv med en liten reduksjon i fangstmengden økte den samlede førstehåndsverdien med 1,1 milliarder kroner til 23,9 milliarder. I prosent er dette en økning på 4,5 prosent fra året før, skriver Nofima i en pressemelding.

Fisket i 2021 sysselsatte 18.800 personer. Av disse jobbet 10.700 direkte i fiskeriene, mens 8.100 jobbet hos leverandører til næringen.

Betydning for bosetting og næringsliv

– Selv med strukturering og færre fartøy, har fiskeriene fortsatt stor betydning for bosetting og næringsutvikling i mange kommuner, sier forsker Audun Iversen i Nofima.

Den direkte verdiskapingen er fordelt på cirka 250 kommuner. Fiskeribedriftene er i stor grad konsentrert i Nord-Norge og på Vestlandet, slik at de samlede ringvirkningene er størst i disse regionene. Samlet syssel­setting­ er størst i Troms og Finnmark (3.800), Møre og Romsdal (3.400), Vestland (3.200), og Nordland (3.000).

Betydelig verdiskaping

Norske fiskerier gir betydelig verdiskaping. Fiskeriene sørget for en netto verdiskaping på 21,4 milliarder kroner i fjor, viser den felles rapporten.

– Verdiskapingen i fiskeflåten var på 13,8 milliarder, mens 7,6 milliarder er ringvirkninger hos flåtens leverandører, sier prosjektleder Roy Robertsen i Nofima.

Den direkte verdiskapingen i fiskeriene fordeler seg med 46 prosent som arbeidsgodtgjørelse til fiskerne, 45 prosent som overskudd til kapitaleierne og 9 prosent i skatt til stat, fylker og kommuner.

De samlede skatteeffektene i 2021 er på om lag 5,8 milliarder. Forskerne har beregnet at om lag 4,9 milliarder kroner av dette går inn som skattebetaling til staten, mens rundt 720 millioner kroner går til kommunene.

Færre fartøy

Antall fartøy har ligget relativt stabilt på 6.000 de siste årene, men gikk i fjor ned til 5.600. Mye av flåten er fortsatt små fartøy under 11 meters lengde. Disse utgjør 80 % av fiskeflåten, men en stadig større del av fangsten blir tatt av større fartøy.

Struktur­ering i fiskeflåten har hatt den konsekvens at kvotene samles på færre fartøy, som igjen fører til bygging av nye og større fartøy, heter det videre i meldingen.

– Endring i flåtestruktur og nybygging fører også til endringer i ringvirkningene, både i sammensetningen av hva som kjøpes, og geografiske endringer, sier Thomas Nyrud, også han forsker i Nofima.