Produksjon
10 av 12 læreplasser tomme
I 2019 ble kun to læreplasser besatt i industriell matproduksjon/produksjonsteknikk.
Er ungdom kvalifisert og interessert i læreplass i matindustrien, så har vi plass til dem
Automatisering og produksjonsteknikk blir helt sentrale fag for fremtidens arbeidere i matindustrien.
– Det gjelder i alle fall hos de største bedriftene som har lukkede anlegg og hvor ansatte ikke er så mye i direkte kontakt med råvarer, sier daglig leder Tove Lange i Matindustriens Opplæringskontor.
Fra ett fag til mange
Matindustriens Opplæringskontor startet opp med de første lærekontraktene i 1996. Da var det kun ett fag, industriell næringsmiddelproduksjon, som i dag heter industriell matproduksjon.
Fra 2011 kom det lærlinger også i andre fag, blant annet industrimekaniker, automatisering og IKT- servicefag. Senere tok Matindustriens Opplæringskontor også inn lærlinger i produksjonsteknikk.
– Kan lærebedriftene velge, så velger de nok gjerne en som kommer med bakgrunn fra teknikk og industriell produksjon (TIP-fagene) fordi de har en bedre forståelse for hvordan maskinene er bygd opp og fungerer, forklarer Tove Lange.
Større behov enn søkere
Hun forteller at Opplæringskontoret sjelden havner i situasjoner der lærlinger må velges bort. Behovet er nemlig langt større enn søknadsmengden.
– Er ungdom kvalifisert og interessert i læreplass i matindustrien, så har vi plass til dem, sier hun – med klar adresse til ungdomselevene som innen 1. mars skal søke plass på videregående skole.
I 2019 fikk Matindustriens Opplæringskontor kun inn to lærlinger i industriell matproduksjon/produksjonsteknikk – og endte opp med ti ledige læreplasser.
Alternativ vei til yrket
Lange gleder seg over den nye Fagbrev på jobb-ordningen, et alternativ til den tradisjonelle veien til fagbrev via videregående skole og opplæring i bedrift. Store arbeidsgivere som Ringnes og Tine har allerede tatt i bruk ordningen i fag som industriell matproduksjon og produksjonsteknikk.
Lange trekker fram Diplom- Is, Ringnes, Tine Meieriet i Oslo og Mondelèz Norge som eksempler på gode lærebedrifter.
– De har alle en bevisst holdning til at de ønsker dyktige fagarbeidere i bedriftene og at det ikke er noe som skjer av seg selv. I tillegg til å ta inn lærlinger, har de også i mange år lagt til rette for at ansatte kan avlegge fagprøver som praksiskandidater og i forkant av dette gitt tilbud om å gå på teorikurs.
Hun roser også disse medlemsbedriftene for å ta inn ungdomsskoleelever som skal ut i praksis.
– De ser sammenhengen mellom skolebesøk og utplassering av elever i sammenheng med å rekruttere lærlinger. De har alle meget dyktige og kompetente faglige ledere som står for opplæringen i bedriftene.
Frykter færre søkere
De nye læreplanene for videregående skole trer i kraft fra neste skoleår.
– Jeg er litt bekymret for industriell matproduksjon nå når det er bestemt at vg2 Matfag skal deles i to og baker og konditor skilles ut som eget vg2-løp. Man sliter allerede med å rekruttere inn til vg2-løpet og jeg tror at dette vil føre til enda færre søkere til vg2 Matfag enn tidligere. Det vil nok føre til at det blir enda færre skoler som gir tilbud om denne linja.
Teknologi krever mer fagfolk
Matindustrien er langt framme med ny teknologi, automatisering og robotisering.
– Her vil vi trenge enda flere fagarbeidere. Dette er også et populært fag, og vi trenger ikke å jobbe like hardt for å få søkere i dette faget som i de andre fagene, forklarer Lange.
Denne artikkelen er også publisert i Matindustrien #1/2020. Her kan du bestille et gratis prøveabonnement som stanser automatisk.