Jordbruksoppgjøret 2024
Lover å øke planteproduksjonen
i norsk landbruk
Bare timer før partene i jordbruksoppgjøret inviterer til pressekonferanse, etterlyser Høyre en dreining vekk fra dyr og over til planteproduksjon. Landbruks- og matministeren sier at det kommer.
I Høyre trekker klimapolitisk talsperson Mathilde Tybring-Gjedde og landbrukspolitisk talsperson Lene Westgaard-Halle fram at bare 16 prosent av jordbruksoppgjøret er knyttet til produksjon av planter som korn, grønnsaker, frukt og bær.
– I dag er for eksempel produksjonsstøtten langt høyere for rødt kjøtt enn for hvitt kjøtt, både per kilo og per kalorienhet, sier de to.
– Hensynet til landbrukets klimagassutslipp må tillegges større vekt i jordbruksforhandlingene, og det trengs nye tiltak for omstilling i jordbrukssektoren utover dagens ambisjoner, sier de videre.
Lover betydelig satsing
Relaterte artikler
-
Skuffet over partenes tafatte satsing på økologisk matproduksjon
-
God avtale for birøkterne, men to viktige krav gjenstår
-
Enige om ny jordbruksavtale: Småbrukarlaget er skuffet
-
«Det store norske Grøntløftet» skal få oss til å spise sunnere – nå kommer pengene
-
Kan regne med økte statlige bevilgninger
-
Bøndene og staten enige om forhandlinger
-
Håper på enighet om tallfestede økomål
-
– Statens tilbud ikke godt nok for å kunne gi norsk landbruk en nødvendig ny retning
-
Statens tilbud langt unna bøndenes krav
Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) vil ikke kommentere de pågående forhandlingene, men sier at også regjeringen er opptatt av planteproduksjon.
– Jeg kan ikke si noe om de pågående forhandlingene. Men i statens tilbud er det en satsing med 1 milliard ekstra til den type tiltak, sier han til NTB.
– Denne regjeringen er opptatt av å øke planteproduksjonen, men det er ingen tvil om at dyra er viktige for distriktslandbruket og for målsettingen om at Norge skal være selvforsynt med kjøtt, melk og egg, legger Pollestad til.
Mer i tråd med kostrådene
Høyre mener at en omlegging av jordbruksstøtten til økt stimulans til grøntproduksjon også vil være i tråd med statens øvrige ambisjoner.
– Det bør prioriteres å følge opp jordbrukets eksisterende klimaavtale om å bidra til å endre matforbruket i den norske befolkningen slik at matforbruket i størst mulig grad blir i tråd med kostholdsrådene, sier Lene Westgaard-Halle.
I Helsedirektoratets kostråd, som for tiden er under revisjon, heter det at man bør ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.