Vil ha historier og sunn mat

– Utviklingen går fortere og fortere, og det er mye vi ikke vet. Men det er et par ting vi vet: Det ene er at vi står ovenfor dramatiske klimaendringer, noe som fører til store skader på infrastrukturer og dermed også matindustrien, sier Audun Pettersen, direktør avdeling bærekraftig reiseliv og mat i .25. september 2015 var ifølge direktøren et viktig vendepunkt – ikke minst for matindustrien. Da var verdens ledere samlet i FNs generalforsamling hvor de ble enige om som skal nås innen 2030.– De 17 bærekraftmålene vil ha en stor innflytelse på det norske samfunnet. Og Matindustrien vil ha tydelige treff i forhold til mange av disse.I Veikart 2050 fra landbruk, mat og drikkenæringen, som ble overlevert statsministeren i oktober 2016, legges følgende strategi for grønn konkurransekraft:En av verdens mest klimasmarte matproduksjoner, null utslipp fra transport og foredling, erstatte fossile råvarer med fornybare i alle typer produkter og prosesser, 100 % ressursutnyttelse av alle råvarer, utnytte det samlede potensial for produksjon av biomasse.– «Du skal etterlate gården i bedre forfatning enn da du overtok det»: Det er det jeg legger i bærekraft, sier Pettersen, og påpeker at befolkningsvekst vil føre til mer press på naturressursene.– Innen 2050 vil 70 % vil innen 2050 bo i byer, noe som igjen vil få en innvirkning på matindustrien, sier han.En annen utviklingstrend er eldrebølgen. Eldre vil nå en høyere levealder, ha god tid og mer penger. Og de vil ta med seg sine forbrukervaner inn i alderdommen.– Jeg ser på dette som muligheter. Hvor er produktutviklingen innenfor matindustrien rettet mot denne målgruppen, spør Pettersen, som tror det blir viktig å være bevisst på at de forskjellige generasjonene representerer ulike målgrupper med ulike preferanser.Sist ut er generasjon Z som kjennetegnes av helsebevissthet. For tidligere generasjoner har det vært viktig å ha større hus og bedre hytte enn naboen.– Vår sult er gått over fra å være rettet mot materielle goder til mer immaterielle goder og følelser. Dette gjelder også matindustrien. Det skal være historier, sier han, og påpeker at lokalmat har 3 ganger så stor vekst som andre matkategorier.– Dette må industrien ta innover seg.En gjennomgående utviklingstrend på alle områder er den digitale revolusjon. For matindustrien impliserer dette blant annet nye distribusjonskanaler, netthandel og matkasser.– I en analyse kommer det frem at næringsmiddelindustrien er en sinke innenfor digitalisering. Men her er det store variasjoner. Tine er for eksempel et av de beste selskapene, sier Pettersen, og legger til at den norske næringsmiddelindustrien, i tillegg til ål være gode på produktinnovasjon, heldigvis har en del konkurransefortrinn:Klimavennlige energikilder, en sterk og globalt ledende matindustri, den norske modellen (høy grad av tillit og lavt konfliktnivå, flate strukturer, få ledere), høy omstillingsevne, høyt kunnskaps- og kompetansenivå, høy teknologiaksept i samfunnet, høyt kostnadsnivå.– Og vi ligger bunnplass på visse områder som antibiotikabruk, sier han.Pettersen tror markedsvinnerne blir de som forstå hva kunden tenker, de som skiller seg ut og fokuserer på kvalitet i alle ledd. Han trekker frem en rekke matsvinn-kampanjer som eksempler på tiltak som både er samfunnsnyttig og økonomisk for bedriftene.Innovasjon Norge kan bidra med alt fra profilering og kompetanse til rådgivning, nettverk og finansiering.– Vi er en verdikjede som ligger der for matindustrien fra ide til marked. Matindustrien er en meget viktig kunde for oss. Vi ser etter: Innovasjonhøyde, verdiskapning i Norge, markedspotensial, gjennomføringsevne, bærekraft og utløsende effekt, forteller Pettersen, som tror veien videre blant annet innebærer at man jobber tverrfaglig for å lykkes:– Verden trenger nye bærekraftige løsninger. Vi må se ut i verden og bygge på de konkurransefortrinnene vi har.Innovasjon Norge17 bærekraftmål

Grønn strategi

Eldrebølgen

Den digitale revolusjonen

Gode på produktinnovasjon