– Vi fikk 7000 høner ut i butikk

I programserien settes det fokus på maten som aldri når butikkene. Hovedmålet til (FBI) er å sørge for at høna kommer tilbake til butikkene og igjen blir en matressurs i stedet for at den gasses og blir til søppel.- Det startet med at vi tidligere har jobbet mye med matsvinn med fokus på forbrukeren. Denne gangen hadde vi lyst til å se nærmere på det som skjer i primærnæringen og vi ble så overrasket over så store mengder som bare blir kastet at vi hadde lyst til å gjøre noe med det. Det som også var nytt for oss var at man ikke engang regner verpehøner og kje som mat og at de dermed ikke er med i noen statistikker over matsvinn, forteller programleder Marit Evertsen Grimstad.Parallelt med at høna skal reddes, tar programmet for seg andre ubrukte matressurser, som at det kastes tonnevis av grønnsaker med feil form og størrelse, og at nyfødte kje blir avlivet rett etter fødsel i stedet for å bli fôret opp og brukt til mat.- Vi så at det er dårlig registrering over dette matsvinnet, sier Grimstad.I tidligere programmer har de først og fremst jobbet med å vise frem problemstillinger, men denne gangen ble de så overveldet at det vokste frem en tanke om å kontakte et hønsehus og gå til bransjen, fra bonde til butikk, for å få høna tilbake til middagsbordet.- Høna ble et symbol på det skjulte matsvinnet. Samtidig ønsket vi å sette fokus på hele det skjulte matsvinnet og få med oss bransjen på dugnad.De skjønte tidlig at den største utfordringen ville bli å finne et slakteri. Bortsett fra et slakteri, som ligger i Trøndelag og ikke slakter økologiske høner, er det ingen som slakter høner i Norge lenger. Og da de forsøkte å få hønene slaktet i Sverige, kom det i konflikt med sertifiseringsreglement og mattrygghet.- Vi har lært masse om mattrygghet i denne prosessen og har skjønt at det er strenge regler som skal følges. Vi er egentlig blitt veldig imponert i forhold til hvor alvorlig bransjen tar mattrygghet, påpeker Grimstad.Etter litt betenkningstid får hun i siste episoden endelig positivt svar hos som har sagt seg villig til å slakte hønene på sitt slakteri på Hærland i Østfold. Da ligger alt til rette for at 7000 høner kan slaktes, gjøres om til produkter og komme ut i butikkene: Hel høne hos , hønsepølser hos , hønsefrikasse i sine butikker, og ferdigkokt høne i Kolonihagen sine matkasser.- Vi fikk 7000 høner ut i butikk som mat. Vi ønsket å vise at det er mulig og samtidig skape en helhetsdebatt om hva slags matproduksjon vi har. Det har vært et voldsomt engasjement blant folk, sier Grimstad, som er opptatt av at forbrukerne skal skjønne at matvanene deres har en konsekvens. Hva skjer når vi spiser eggene og ikke høna, melka og ikke geitekillingene, og så videre.For at høna skal få en varig plass på middagsbordet må det altså være en enighet i markedet, og forbrukeren må ønske å kjøpe det. I siste episode rigget derfor Grimstad opp til hønsefest utenfor Stortinget for å vise både folk og folkevalgte at det er flere høner som må reddes.- Jeg har ikke smakt høns siden jeg var liten, det er jo kjempegodt, sa en av de fremmøtte begeistret.Nå håper Grimstad at alle de forbrukerne som har sagt at dette betyr noe for dem viser med sine handlinger at de mener det.- Jeg tror det er forbrukerne som må velge dette i butikk, sier hun, og legger til at de også håper at programmet har bidratt til at bransjen ser på viktigheten av dette og ikke bare på økonomien.- Folk føler ikke at de har blitt ordentlig spurt. Så jeg håper bransjen gir dette en ordentlig sjanse, satser på høner i butikk og forteller forbrukeren historien bak. Høne er kjempegod og næringsrik mat. Når vi kjøper eggene, bør vi også ta ansvar for hele høna. Både fordi det er godt og riktig, sier Grimstad.Forbrukerinspektørene

Storstilt dugnad

Positivt svar fra Nortura

NorturaCoop MegaNorgesGruppenRema 1000

Hønsefest