Stor spenning før strømmøte i Stortinget

I sin redegjørelse har olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) lovet en helhetlig gjennomgang av situasjonen Norge befinner seg i, tiltakene regjeringen har gjennomført, og tiltakene de kommer til å gjennomføre.

Statsråden har holdt kortene tett til brystet når det kommer til hva som vil bli lagt fram, men søndag kveld røpet han ett av tiltakene til VG.

Det innebærer en forsterkning i form av mer penger til NVE og Olje- og energidepartementet for å styrke bemanning og kapasitet innen saksbehandling. Forslaget kommer i statsbudsjettet neste år.

Klare krav

Et enstemmig presidentskap vedtok i august at Stortinget skulle kalles inn til møte i plenum tidligere enn normalt som følge av strømsituasjonen. Stortingets offisielle åpning skjer normalt først i oktober.

Opposisjonen har uttalt at de forventer klar tale og håndfaste grep fra regjeringen. Flere partier har varslet egne forslag, men det ikke lagt opp til en egen debatt om disse.

Venstre og SV har overfor NTB trukket fram støtte til energisparing som viktig. For sistnevnte er også en forbedret strømstøtte til husholdningene og reforhandling av avtalene rundt utenlandskablene avgjørende.

Makspris på strøm blir viktig

Høyre har bedt regjeringen komme med tiltak som bidrar til raskere utbygging av fornybar energi og mer energieffektivisering på kort sikt. Rødt og Frp har opplyst til NTB at de kommer til å kreve makspris på strøm, begrensning av eksport og reforhandling av kabelavtalene.

Aasland har vært spesielt kritisk til forslaget om makspris på strøm, som han mener kan føre til økt forbruk og mindre investeringer i fornybarsektoren.

94 strømforslag

Partiene på Stortinget har lagt fram til sammen 94 forslag som de mener vil bidra til å løse strømkrisen.

Forslagene ble lagt fram da de folkevalgte ble sammenkalt til ekstraordinært møte mandag. Bakgrunnen er de høye strømprisene, som går ut over både forbrukere og bedrifter.

SV, som er regjeringens foretrukne budsjettpartner, har lagt fram tre forslag, blant annet vil de endre støtten til husholdningene for å dekke mer av basisforbruket. Forbruk over 3.000 kilowattimer per måned vil ikke få støtte, ifølge forslaget. De vil også satse mer på enøktiltak, og foreslår tiltak som skal gi myndighetene mer kontroll over kraftmarkedet.

Høyre har lagt fram 21 forslag, inkludert satsing på solenergi og småkraftverk, mens Frp som kjent krever en makspris på strøm på 50 øre per kilowattime. Blant Frps til sammen åtte forslag er også å fjerne elavgiften og reforhandle avtalene om utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia.

Også Rødt vil ha en makspris på strøm – på 35 øre per kilowattime, og de krever blant annet en stans i kraftproduksjon til eksport fra magasiner. Partiet har kommet med i alt fem forslag.

MDGs 22 forslag handler i stor grad om energisparing, men også satsing på solenergi. Også Venstre, som har hele 25 forslag, vil satse på solenergi, og samtidig øke støtteordninger til blant annet lavinntektsfamilier, studenter og frivillige organisasjoner.

KrF foreslår økt strømstøtte til både husholdninger og frivilligheten og vil også fjerne taket på strømstøtte til bønder, som regjeringen har hevet fra 20.000 kilowattimer til 60.000 kilowattimer. Partiet har fremmet i alt ti forslag.

30. september

I tillegg kommer regjeringens forslag, som ikke er lagt fram ennå. Regjeringen varsler at den 30. september vil legge fram forslag om strømstøtte til bedrifter og økt støtte til husholdningene for Stortinget.