Stadig flere blir fleksitarianere

Ordet fleksitarianer ble i 2016 kåret som et av årets nyord. Mange lo litt av at det skulle være nødvendig med et eget ord for dette fenomenet.– De fleste fleksitarianere ønsker å begrense inntaket av rødt kjøtt, og det er denne bevisste holdningen til mat som har skapt ordet, sier Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønt, i en pressemelding.I fjor kom ordet matredder på 6. plass på Språkrådets liste. En matredder er en som ikke vil sløse bort mat, men bruke alt.Hver og en av oss kaster i snitt 42,6 kg spiselig mat i løpet av et år. Matsvinn er ikke bra for miljøet, og stadig flere ønsker å delta i dugnaden for å ta best mulig vare på miljøet omkring oss.– Mange eldre har nok vært matreddere i hele sitt liv uten å være klar over det, sier Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønt. De vokste opp i en tid da maten var dyr, og de tok vare på den. Middagsrester ble spist senere i uken og man brukte sansene i stedet for datostempelet for å avgjøre om maten fortsatt var god. Det er denne verdifulle kunnskapen som nå hentes frem igjen.Mye mat kan reddes ved at vi alle blir litt mer bevisste, forklarer hun.– For eksempel er frukt og grønnsaker levende produkter som bør oppbevares i egnet emballasje og temperatur, og så må vi passe på å bruke det opp før det dør. Det finnes mange tips til hvordan vi kan bruke brune bananer og friske opp slappe gulrøtter.I en undersøkelse gjennomført av Skuterud og Kløvstad / Norstat for Opplysningskontoret for frukt og grønt høsten 2017, svarer 70 prosent at de ønsker å endre matvanene eller kostholdet sitt. Mange ønsker å spise mer grønnsaker og fisk, men også linser og bønner kommer høyt på listen over hva folk ønsker å spise mer av.– Mange er opptatt av å gjøre noe ekstra for helsen sin ved å kutte ned på noen næringsstoffer. Det kan være mye sukker, salt og mettet fett, som jo også er anbefalt i de norske Kostrådene, men vi har også sett en økende tendens til at flere ønsker å spise mindre rødt kjøtt. I Norske Spisefakta 2018 kommer det frem at 24 prosent på landsbasis og hele 36 prosent i Oslo ønsker å redusere eget forbruk av kjøtt, sier Byermoen.For størstedelen er motivasjonen med endring i kostholdet å gå ned i vekt, men mange ønsker også å tenke på miljøet og å ha et mer bærekraftig kosthold.1. Erstatt litt av kjøttdeigen til fredagstacoenUndersøkelser viser at 7 av 10 småbarnsfamilier i Norge spiser fredagstaco to ganger i måneden.– Mitt forslag er å kjøpe en pakke kjøtt, og drøye dette med for eksempel revne gulrøtter eller sellerirot, bønner og løk. Det smaker godt og dersom alle gjør dette lille grepet, har vi fort spart inn 800 gram kjøtt hver måned på en gjennomsnittsfamilie. Et lite grep som bidrar til å gjøre en positiv forskjell, mener Gerd Byermoen.2. Rydd kjøleskapet hver torsdagI Norge bruker vi cirka 10 prosent av husholdningsinntekten på mat. Dette har endret seg vesentlig gjennom de siste 40 årene, og kan ha den litt uheldige effekten at maten mister sin verdi. En halv pakke gulrøtter, en løk og noen poteter koster ikke så mye i innkjøp, og den negative konsekvensen kan være at vi ikke synes det gjør så mye om det går i søpla.– Det er trist, og kan endres hvis vi blir flinkere til å rydde kjøleskapet. Det kan være morsomt å se hvilke gode retter som kan trylles frem av de ulike råvarene som finnes i kjøleskapet på torsdag før helgehandelen skal gjøres. Det kan ofte bli en deilig wok, omelett eller suppe, tipser Byermoen.3. Husk en frukt eller grønnsak med matpakken til store og små hver dagNorge er et matpakkeland – hele 62 prosent av den voksne befolkningen har med matpakke, og enda flere av barna spiser matpakke hver dag.Ifølge Byermoen er matpakke bra, men ofte varer den ikke hele dagen. En god vane er derfor å supplere med en gulrot, et eple, en banan eller noen skiver kårot.– Stadig flere blir mer bevisste når de gjør matvalg. Enten det er helse og sunnhet eller miljø som er i fokus er det en ting som er sikkert – litt mer farger til alle dagens måltider er bra for både kroppen, kloden og lommeboken.

Må bruke sansene

7 av 10 ønsker å endre kostholdet

Tre kostholdstips for 2019: