Stadig bedre dyrevelferd for melkekyrne

Mattilsynet sier det rett ut: «Det finnes ikke én omforent metode for å måle om dyrevelferden i samfunnet er god.» Det er ingen sovepute for norske bønder. Oppfølgingssystemene er mange for å overvåke dyrevelferden. Kvalitetssystem i landbruket (KSL) er sentralt.

Raskere oppfølging

I 2019 innførte bondeeide Tine sin egen dyrevelferdsindikator for å skjerpe oppmerksomheten om dyrevelferd ytterligere. Verktøyet gir den enkelte bonde viktig informasjon om hvordan dyrevelferden har utviklet seg og hvordan den kan forbedres. Indikatoren bruker Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) sin standard for vurdering av dyrevelferd.

Startpunktet er 2015, der indeksen ble satt til 100. I 2020 er tallet steget til over 106. De aller beste bøndene har tall oppunder 140.

Gunnar Dalen er organisasjonssjef og Olav Østerås er spesialrådgiver i Tine, begge er veterinærer og har tett og hyppig kontakt med melkeprodusentene Norge rundt. Østerås har i en årrekke vært sentral i IDF, den internasjonale meieriorganisasjonen, og vært leder for komiteen for dyrehelse og dyrevelferd der.

– Vi ønsket enda bedre dokumentasjon og oppfølging av dyrevelferden hos melkeprodusentene våre. I Tine ønsker vi å fange opp og rette på dårlig dyrevelferd så tidlig som mulig, forklarer Dalen og Østerås.

Måler ti parametere

Dette inngår i dyrevelferdsindikatoren: 1) Kalver 2) Avhorning 3) Ungdyr 4) Fruktbarhet 5) Avdrått (melkemengden per kyr) 6) Jurhelse 7) Stoffskifte 8) Klauv 9) Livslengde og 10) Døde kyr.

Dataprogrammer kan ikke måle alt: Atferd, dyretetthet, reinhet, tilgang på fôr og vann, skader og sår er noen eksempler.

– Dyrevelferdsindikatoren dokumenterer rundt halvparten av kravene til dyrevelferd, resten må kontrolleres av mennesker. Fasiten må du ut i fjøset for å sjekke, men dataverktøyet gir en indikasjon på forbedringsområder, sier Olav Østerås.

Kukontrollen – et system som ble innført for over 150 år siden og som siden 1979 er driftet av Tine – er sammen med den årlige fjøsrunden med veterinær viktig. Selv i koronaåret 2020 ble fjøsrunden gjennomført i imponerende 92 prosent av besetningene.

Følger opp avvik

Et praktisk eksempel: Dyrevelferdsindikatoren lyser rødt for avdrått, altså melkemengden fra kua.

– Fargekodene virker motiverende. Melkebonden kan plukke tallene fra hverandre, gå i dybden for å finne årsaken til avviket. Han kan snakke med vårt rådgivingsapparat og han kan diskutere med veterinæren under den årlige fjøsrunden, forklarer Olav Østerås.

Enorme volum, minimale avvik

Samlet i 2020 ble det levert melk fra 7.348 foretak: 7.079 Tine-eiere med kumelk, 259 med geitemelk og 10 med begge deler.

1.401.100.000. Så mye kumelk leverte melkeprodusentene til Tine i 2020. 96,4 prosent av volumet er klassifisert som «elitemelk», Tines høyeste standard.

– Kvalitetsmessig har vi verdens beste melk, slår Dalen og Østerås fast.

Tines ris bak speilet er trekk på 50 øre literen ved dokumentert dårlig dyrevelferd og manglende oppfølging av fastsatte tiltak innenfor gitte frister. Melkeprisen Tine betalte produsentene i 2020 var i snitt 5,95 kroner per liter.

I 2020 ble trekket på 50 øre brukt tre ganger. Den strengeste reaksjonsformen for manglende dyrevelferd, hentestopp, ble brukt en gang.

Hver eneste liter melk kontrolleres. Leverings- og hentestopp skjedde ellers 49 ganger i 2020, alle knyttet til medisinrester i melka. Melka kasseres og når aldri markedet.

– Vi snakker om 49 tilfeller av over en million leveringer, sier Gunnar Dalen for å sette tallet i perspektiv.

Bondens velferd

Dalen understreker at dyrevelferden også er avhengig av bondens velferd.

– Dyrevelferd handler i praksis ikke om treverk og betong, men om bondens omsorg for dyrene sine. Og for å yte denne omsorgen må melkebonden ha overskudd i hverdagen.

– Kravene blir strengere og strengere. Overgangen til løsdriftfjøs for alle innen 2034 vil kreve store investeringer.

I dag går 65 prosent av kyrne i løsdrift der gjennomsnittsbesetningen er 42 dyr. Resten står i tradisjonelle båsfjøs, der besetningsstørrelsen snitt er 18 dyr.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag varslet i mars at organisasjonen vil ha omkamp om løsdriftskravet. Småbrukarlaget frykter massenedleggelser av mindre melkegårdsbruk.

Tines melkebønder er utvilsomt opptatt av dyrevelferd: I 2019 var temaet oppe i 173 fagmøter med 4.000 deltakere, og 600 grendetreff med 4.500 deltakere. I koronaåret 2020 har aktiviteten naturlig nok vært lavere.

Tøffe debatter

Bøndene står også stadig i harde debatter med dyrevernere og deres organisasjoner, der hovedankepunktet mot melkebøndene gjerne er at ku og kalv skilles tidlig.

– Det må de få lov å være opptatt av, selv om vi frykter at noen av dyrevernernes løsninger kan gi høyere sjukelighet og dødelighet. Vi er opptatt av praktisk gjennomførbare og varige løsninger til det beste for dyrevelferden. Derfor må vi i vårt arbeid med dyrevelferd se på hele bredden, sier Gunnar Dalen.

Olav Østerås skjønner at debatten kan være belastende for den enkelte bonde.

– Vi lever godt med det offentlige ordskiftet, men kunne ønske oss en mer faktabasert diskusjon. Her er det store forskjeller mellom dyrevernorganisasjonen, noen er mer ekstreme enn andre. Dyrevernalliansen har vi en dialog med, sier han.