Slik blir du en «superkollega»

Hva er egentlig forskjellen på en super kollega og en superkollega? Dette gir pedagog Nina Nakling og siviløkonom Bård Brænde svaret på i deres ferske bok «Superkollega». Kortversjonen av de sju prinsippene finner du i faktaboksen.

– En super kollega gjør jobben sin skikkelig bra. Hun eller han leverer i tide, stiller opp og er kompetent til å gjøre jobben. En superkollega har i tillegg til alt dette også fokus på å gjøre medarbeiderne sine gode, sier Nakling.

– Superkollega handler om å se og gjøre andre bedre. Det handler om å sørge for at alle kollegaene dine har det kjempebra, at de er effektive, at arbeidsmiljøet er godt og at bedriften når målene som er satt, sier Brænde.

Kan ikke lære av YouTube

De to tar i bruk improvisasjon i sine workshops:

– Hvis du opplever at kollegaer gjør deg god, men du ikke bidrar noe tilbake, sitter du plutselig alene igjen på kontoret ditt, sier Brænde.

Det handler ikke om at jeg skal hjelpe deg i to dager og så skal du hjelpe meg i to dager. Det er snakk om de små tingene som skjer i sanntid.

– Tilstedeværelse og utvikling av kompetanse er det som gjør det spennende. Vi lærer av hverandre hele tiden, sier Brænde.

Du blir ikke en superkollega av å se på YouTube-filmer. Du må praktisere.

En optimistisk vri

Det første og mest grunnleggende prinsippet har fått navnet «Ja, og». Alle forslag og ideer du mottar fra kollegaer skal møtes med et «ja, og».

– Ikke nødvendigvis fordi du er enig eller fordi det er kommet en løsning, men fordi du skal skape aksept for det som kommer. Jeg aksepterer tilbudet ditt, og så kommer ordet «og» som bygger videre på det, sier Nakling.

I toppledelsen i Røde Kors brukes dette prinsippet når de jobber i krisesituasjoner for å samhandle bedre.

De pleier å få ansatte til å starte med å si «ja, men». Da avsluttes setningen som oftest negativt.

For eksempel: «Vil du være med på firmafest: Ja, men jeg vet ikke om jeg har tid.» Hvis du derimot sier «ja, og vi kan gjøre det om til en kostymefest», får du et helt annen driv i samtalen.

Unngå misforståelser

Prinsipp nummer to handler om å tørre å være tydelig. Jo mer tydelig du er, jo lettere er det å spille videre på det du kommer med.

– Det å være tydelig er gjerne forbundet med det å være krass eller sær, så vær gjerne tydelig på en snill måte, forklarer Nakling.

Frykten for å virke krass kan føre til at vi ikke er tydelige, noe som igjen gjør at vi er vage mot hverandre. Dette fører til flere misforståelser.

Ikke vær kreativ

Det tredje prinsippet handler om at det ikke er din jobb å være kreativ.

– Det er typisk at folk reagerer med å si at de ikke kan drive med improvisasjon fordi de ikke er kreative. Er du ikke kreativ, leder du egentlig 1-0. Årsaken er at kreative mennesker gjerne er mer opptatt av sine egne ideer og ikke så åpne for andre sine tanker, forklarer Nakling.

Kreativitet i samhandlingssituasjoner handler om å bygge kreativitet sammen med andre – og bringe dine egne ideer inn og bygge videre på andre sine ideer.

Til dette prinsippet har forfatteren en øvelse som går ut på at to stykker sammen skal fortelle en historie, men kun ved å si et ord hver.

Start gjerne med en kjent historie som for eksempel «Bukkene bruse», og deretter en historie med en mer uvanlig tittel, som for eksempel «Geirs ville natt i Paris».

– Medarbeiderne vet hva målet med øvelsen er, men måten de kommer til målet på, må de ta underveis. Ingen har noen fasit på hvordan dette skal gå. Man må hele tiden justere virkelighetsoppfattelsen sin, sier Brænde.

Ikke promoter din egen agenda

Skal du ha et møte med folk, anbefaler Brænde å ta møtet fordi du oppriktig er nysgjerrig på å få til den best mulige løsningen.

– Du vil aldri alene klare å skape den beste løsningen. Det er ingen som eier sannheten. Hvis du får en utfordring på jobb, burde du ønske å løse den sammen med kollegaene dine. Ikke kok opp en løsning på bakrommet og presenter den i plenum for at kollegene skal syns den er kjempegod. Du kommer til å ende opp med å løse oppgaven alene, sier han.

Denne tankegangen gjør at eierskapet til løsningen blir noe helt annet. Det er ingen som trenger å være spesielt kreative fordi man hele tiden bygger på hverandres små ideer.

– Til slutt har vi skapt en helhet og et grunnlag for noe som er mye kulere og som begge brenner for.

Når forfatterne skriver at man skal slippe å være kreativ, betyr det at man skal slippe å finne på alt selv, fordi du kan gjøre det sammen med kollegaene dine.

Alt er en gave

Fjerde prinsipp handler om at alt er en gave. Dette kan handle om alt som kommer din vei – uansett om det oppfattes negativt eller positivt i starten

– Det kan være at lederen din presenterer en endring som skal skje på arbeidsplassen som du tenker ikke kommer til å fungere. Du blir kanskje mismodig, men det kan vise seg at akkurat dette var den gaven du trengte, sier Nakling.

Hvis du tar imot alt som en potensiell gave, har du allerede snudd om mentaliteten din.

Syter over ressursmangel

I en jobbsituasjon klager vi ofte på alt det vi mangler. Vi burde hatt flere ansatte, vi burde hatt flere møterom eller vi burde hatt flere kopimaskiner.

– Veldig ofte glemmer vi å snu oss til de folkene som faktisk er der og heller fokusere på det vi har av kompetanse, interesser og ideer. Jo mer fokus du har på at du har det du trenger, jo mer krefter kan du bruke på løsninger, sier Nakling.

Det er prinsipp nummer fem: Du har alt du trenger.

– Mange menneskene er så grodd fast i måten de jobber på og i rutinene sine at det er vanskelig for dem å tenke at det finnes en smidigere og bedre vei, sier Brænde.

Forfatterne beskriver i boken sin en øvelse som har med scenario-tankegang å gjøre. Det har fått tittelen «hva om?».

– Hva om vi hadde hatt denne samtalen på et annet språk? Ville det ha påvirket samtalen?

– Du tvinges dermed til å tenke på en helt annen måte. Det du da sitter igjen med er en ny løsning som gjør at du tenker nytt, annerledes og mer innovativt om de problemene du står overfor. Folk glemmer at det fins svært mange veier til Rom. Dette er ikke noe du skal løse alene.

Gjør det viktig

Det sjette prinsippet handler om å gjøre det viktig. Gjør du noe som er viktig, er det mye enklere å motivere seg selv til å gjennomføre oppgaven.

– Absolutt alt kan ikke være like viktig. Velg ut hva du mener er viktig å bruke energi på. For hvis alt er like viktig, blir ingenting viktig.

Det siste prinsippet handler om å lytte mer og bedre. Ofte hører vi kun toppen av dialogen.

– Kanskje handler det kun om ordene som blir sagt. Dialogen som ligger under den åpenbare samtalen, er kanskje den aller viktigste. Vi kaller det å lytte med øynene og se med ørene, sier Nakling. – Øv på å være til stede i samtalen.

Hvis du lytter til hva som ligger bak ordene som blir sagt, tror hun du komme nærmere det som egentlig er viktig for folk.

Hvis en kollega oppfører seg litt stresset en dag, og du vet at vedkommende driver og selger huset sitt, så si til kollegaen at det er greit at hun kan ha med seg telefonen inn i møtet for å holde seg oppdatert.

Disse prinsippene handler alle arbeidsmiljø, arbeidskultur og organisasjonsbygging. De kan praktisere av både ledere og vanlige medarbeidere.

Denne artikkelen er også publisert i Matindustrien #1/2020. Her kan du bestille et gratis prøveabonnement som stanser automatisk.