Slaget om det røde kjøttet

Dagens anbefalte grense for inntak av rødt kjøtt er 500 gram i uka. Vi spiser mer enn det, men ikke mye mer. Utfordringen er kjønnsforskjellene. Hver fjerde mann spiser mer enn 1.000 gram i uka.

Det står faktisk dårligere til med «fem om dagen»-målet innenfor frukt og grønt. Virkeligheten er «tre om dagen».

Først noen fakta om forbruket av rødt kjøtt i dag:

Foto

Den siste grundige undersøkelsen om rødt kjøtt ble gjennomført i 2010-2011. Den neste, Norkost 4, kommer først i 2024.

 

Helsemyndighetens kostråd om rødt kjøtt lyder i dag slik: «Begrens mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg.»

Her er det snakk om spiseklart rødt kjøtt, altså kjøtt fra gris, storfe, sau og geit. 500 gram ferdig vare tilsvarer cirka 700-750 gram rå vare.

Så til faktaene, der vi i tråd med kostrådet tar utgangspunkt i 750 gram per uke /107 gram per dag råvare:

Faktisk forbruk: I 2010-11 fikk et landsrepresentativt utvalg på 862 menn og 925 kvinner i alderen 18-70 år kartlagt kostholdet i detalj. Fasiten fra er 117 gram rødt daglig, 10 gram over dagens anbefalte maksinntak, omregnet til rå vare. Kilde: Norkost 3 | Helsedirektoratet

Beregnet reelt forbruk: Teoretisk omregning fra engrosforbruk, rå kjøttmengde korrigert for blant annet beininnhold og svinn. Beregnes årlig av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på oppdrag fra Animalia. Fasit: 110 gram rødt kjøtt daglig, 3 gram over anbefalt maksimalinntak.

Opprør i landbruket

Regjeringens ekspertutvalg Klimakur 2030 har i det såkalte kostholdstiltaket satt grensen til 333 gram rødt kjøtt i uka i 2030. Målet er å kutte klimautslippene og samtidig å endre kostholdet i retning mer plantebasert mat og fisk. Ekspertene understreker at det er store usikkerheter knyttet til regnestykket og at «forbruket av rødt kjøtt antas å ligge over 333 gram/uke per person i 2030 når tiltaket innfases fra 2023.»

Kostholdstiltaket alene skal ta 2,9 millioner av de 5 millioner tonnene CO2-kutt som er øremerket landbruket i Klimakur 2030. Prisen er 40 prosent kutt i kjøttproduksjonen fram mot 2030. Kuttet rammer ikke bare bøndene, men også næringsmiddelindustrien.

I grunnlagsmaterialet heter det også:

«Primærproduksjonen i jordbruket har begrensete muligheter til å påvirke etterspørselssammensetningen, men det forutsettes at landbruket så langt det er mulig tilpasser seg disse endringene i det tempoet som endringene skjer.»

«Rasering» av norsk landbruk, svarer bondeorganisasjonene, som har lansert sin egen klimaplan med samme kutt i utslippene, men uten å røre kjøttproduksjonen.

Grundig prosess

Henriette Øien er avdelingsdirektør i avdeling folkesykdommer i Helsedirektoratet. Hun leder avdelingen som har ansvaret for å lede arbeidet med å revidere de nordiske ernærings- og kostholdsanbefalingene. Nå foregår det en grundig prosess på nordisk nivå gjennom NNR2022 (Nordic Nutrition  Recommendations 2022). De nordiske næringsstoffanbefalingene er det viktigste grunnlaget for de nasjonale kostrådene i Norden.

Helsedirektoratet har ansvar for å utarbeide kostanbefalingene på nasjonalt nivå. Når NNR2022 blir ferdig, vil arbeidet med å utarbeide de norske anbefalingene begynne, de er ifølge Øien antakeligvis klare i 2023.

– Det er altfor tidlig å si noe om kostrådet for kjøtt da vil bli endret, sier hun.

Nå skal bærekraft i sterkere grad bli inkludert i NNR2022.

– Det skjer utrolig mye på dette området nå, forklarer Øien.

Kostholdstiltaket i Klimakur2030 handler først og fremst om hvordan og hvilke virkemidler som kan iverksettes for å få befolkningen til å følge de nasjonale kostanbefalingene.

– Tiltakene vi iverksetter for å få folk til å følge kostrådene vil alltid bygge på de nasjonale kostanbefalingene, sier Øien.

I 2017 la Nasjonalt råd for ernæring fram rapporten «Bærekraftig kosthold». Der heter det:

«Det er bærekraftig å redusere det totale kjøttinntaket en god del i forhold til det vi spiser i dag. Å inkludere en viss mengde magre meieri- og kjøttprodukter i kostholdet er imidlertid både helsemessig gunstig og bærekraftig.»

De beste tallene kommer neppe i tide

Usikkerheten om faktaene og tallgrunnlaget skyldes mangel på gode data. Den siste store nasjonale kostholdsundersøkelsen, Norkost 3, ble gjennomført i 2010-11.

Folkehelseinstituttet og med Mattilsynet har i tett samarbeid med Helsedirektoratet ansvar for det felles systemet for kartlegging av mat og kosthold i Norge.

– Norkost 4 er under planlegging, men ikke påbegynt. Det vil først gjennomføres et forprosjekt, og fordi Norkost er kostnadskrevende må finansieringen spres ut i tid. Det betyr at resultater fra Norkost 4 sannsynligvis ikke vil foreligge før om tre-fire år, sier seniorforsker Kristin Holvik ved Folkehelseinstituttet.

Dermed kommer altså det som er anerkjent som det beste tallgrunnlaget, hva vi faktisk spiser, trolig først etter at Helsedirektoratet har gitt sine nye kostråd.

Matprat jobber for bonden

– Det er beklagelig at Norkost 4 ikke prioriteres høyere. Vi trenger gode tall om hva vi faktisk spiser, sier direktør Dag Henning Reksnes i Matprat, og viser til at det i dag er mange misforståelser om hvor mye kjøtt nordmenn egentlig spiser.

MatPrat er Opplysningskontoret for egg og kjøtt, fullfinansiert av norske bønder gjennom omsetningsavgiften, en avgift bonden betaler inn. Midlene forvaltes av Omsetningsrådet med Landbruksdirektoratet som sekretariat.

Sammen med Animalia, Nortura, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) har Matprat levert en meget kritisk høringsuttalelse til Klimakur 2030. Hovedbudskapet er at «forbruk av frukt, bær, grønnsaker, nøtter og frø ikke står i konkurranse med forbruk av kjøtt.»

– Den største helsegevinsten for gjennomsnittsnordmannen er knyttet til mer frukt, grønt og grovt. Det er ingen motsetning mellom å spise rikelig med grønt og fullkorn og å spise kjøtt. Valget om å spise kjøtt eller ikke, er opp til den enkelte. I MatPrat er vi opptatt av er å gi kunnskapsbasert informasjon og korrigere usanne påstander. Vi ønsker å bidra til en saklig debatt, sier Reksnes.

Matprat skal informere forbrukerne gjennom nettstedet matprat.no, og markedsfører kjøtt og egg basert på de offisielle kostrådene, men kun generisk, merkevarer omtales ikke.

Matprat er klart størst av opplysningskontorene i norsk landbruk. Budsjettet var 79 millioner kroner i fjor, og bevilgningene har ikke endret seg særlig fra 2009.

Som det heter i utredningsarbeidet om opplysningskontorene: «Generisk markedsføring av matprodukter er et effektivt virkemiddel og i all hovedsak er til dels meget lønnsomt for produsentene.»

Kjøtt er blitt en kamparena

Kritikken mot Matprat popper opp med ujevne mellomrom.

– Vi skal ivareta alle bøndene, ikke den enkelte bedrift. Vi aldri lagt skjul på at vi jobber for den norske bonden, men vi skal og gjør det basert på kunnskap og innsikt. Det nytter ikke å angripe oss for å bidra til at bonden får sine varer ut i markedet, sier Matprat-sjefen.

Reksnes mener rødt kjøtt er blitt en kamparena der meningsmotstanderne står steilt mot hverandre.

– Engasjementet er positivt, men den sterke polariseringen betyr også at debattantene oftere går til angrep på hverandre enn å diskutere sak. Debatten blir ikke bedre av å kalle hverandre «kjøtthuer». Det blir også en polarisering av enkeltfakta. Sammenhengene mellom rødt kjøtt, klima og dyrevelferd er komplekse. Det er avgjørende at vi ser på helheten, og tar utgangspunkt i faktiske forhold om det norske ressursgrunnlaget når vi diskuterer tiltak, sier Reksnes.

Han understreker at det er Stortinget gjennom jordbruksavtalen bestemmer hva som skal produseres av mat i Norge.

«Skader folkehelsen»

En av Matprats sterkeste meningsmotstandere er Helsepersonell for plantebasert kosthold (Hepla). Hepla er en forening med over 300 leger, ernæringsfysiologer og andre utdannet innen helse og ernæring som jobber for et grønnere kosthold.

– Matprat motarbeider myndighetenes mål om redusert kjøttinntak, ved å tåkelegge eksisterende kunnskap. Vi mener Matprat må legges ned, virksomheten er skadelig for folkehelsen, sier Hepla-leder og lege Tanja Kalchenko.

Matprat har gjentatte ganger avvist kritikken fra Hepla, og debatten pågår fortsatt.

Hun mener kostrådet for rødt kjøtt må senkes betydelig fra dagens 500 gram per uke – som Hepla anerkjenner som en øvre grense før inntaket blir helseskadelig.

– Jeg synes det er smålig og navlebeskuende at bondeorganisasjonene så sterkt motsetter seg forslagene i Klimakur 2030. Samfunnsgevinsten er enorm, sier Tanja Kalchenko.