Skjulte muligheter i matindustrien

Tilgangen på kompetent arbeidskraft er en stor utfordring for små og store bedrifter i matindustrien.

NHO gjennomfører årlig en kartlegging av medlemsbedriftenes kompetansebehov. I kompetansebarometeret for 2019 melder 6 av 10 medlemsbedrifter at de har et udekket kompetansebehov.

– I volum er det fagarbeidere det er aller størst behov for. Både tekniske og håndverksmessige ferdigheter på fagarbeidernivå etterspørres og er mangelvare i de fleste bransjene, forteller spesialrådgiver for kompetanse og utdanningspolitikk i NHO Mat og Drikke, Espen Lynghaug.

Mindre konjunkturutsatt

Årets søkertall til høyere utdanning fra Samordna opptak viser også denne tendensen. Søkningen til fag som matteknologi, automatisering og matteknikk har vært og fortsetter å være lav.

– Tilgang på kompetent arbeidskraft er en av medlemsbedriftenes hovedutfordringer. Dette er en kompleks problemstilling som ikke er ny, men som synes å bli en stadig større utfordring for bedriftene, noe som også gjenspeiler seg i tallene fra kompetansebarometeret, sier Lynghaug, og legger til:

– Mange elever og studenter bør merke seg at matindustrien er noe mindre konjunkturutsatt enn annen industri, selv om også vi i høyeste grad konkurrerer i et åpent marked.

Den blå næringen

Sjømatnæringen har også fått merke denne kompetansemangelen på kroppen. Her er kommunikasjonssjef Øyvind Haram i Sjømat Norge:

– For oppdrett og fiskeri har næringen opplevd gode og økende søkertall de siste årene. Men sjømatindustrien har hatt litt flere utfordringer.

Haram tror noe av årsaken er at både utdanningen og jobbmulighetene innen matindustrien er for usynlige.

– På videregående kommer du inn på det som heter restaurant og matutdanning, og i rådgivernes hode dreier det seg mest om kokkeutdanning. Alle de andre mulighetene du også har innen norsk matindustri, er så godt skjult, poengterer han, og legger til at dette blant annet handler om at folk flest i altfor stor grad har en oppfatning om at det ikke er en fremtid i å jobbe innenfor matindustri.

– Det mange ikke tenker på er at en stor del av industrien er i ferd med å bli teknologisert, noe som åpner for nye, fremtidsrettede arbeidsplasser. I tillegg kan du tjene ganske bra. Dette må vi bli flinkere til å formidle til både forelde og unge, sier han.

– Det er ikke kulere å være kokk på en restaurant enn å jobbe i en bedrift som går som det dundrer og produserer mat som blant annet spises i New York og andre storbyer fordi det er bra produkter, slår han fast.

Ikke mange å velge i

Også i kjøttindustrien oppleves tilgangen på kvalifisert arbeidskraft utilstrekkelig, bekrefter daglig leder Roger Lund hos Åkeberg Skoglunn Pølsemakeri AS.

– Det er ikke så mange å velge i. Man må i hvert fall ha en med peiling i hver avdeling, sier Lund og peker på kompetanseheving blant de ansatte som et viktig tiltak.

– Det er generelt færre matteknikere å oppdrive. Man må reklamere mer for faget. Det kommer for lite frem hva du kan jobbe med i denne bransjen, det er veldig spennende og mange flere muligheter enn innenfor kokkeyrket for eksempel. Fra spekemat til posteier, det er mye å lære om, sier Lund, som syntes at stjernekokk Hellstrøm for eksempel burde fått med seg en pølsemaker i matprogrammet sitt.

– Det hadde vært artig om man hadde klart å skape litt blest rundt disse yrkene slik at flere ser de varierte mulighetene som finnes innenfor matproduksjon.