Senterpartiet vil ha dyrere importkjøtt

«Senterpartiet vil utrede og gjennomføre en klimatoll på import av kjøtt og meierivarer», heter det kort og godt i forslaget programkomiteen nå sender ut til partiorganisasjonen.

Unngå karbonlekkasje

Nøyaktig hvor mye dyrere en importert biff blir, har ikke programkomiteens leder Marit Arnstad noe svar på. Men hun forklarer gjerne bakgrunnen for forslaget.

Det handler om å unngå såkalt karbonlekkasje – at utslippskutt i ett land fører til økte utslipp i et annet.

– Med tiltak på norsk produksjon risikerer vi at man bare flytter produksjonen fra Norge til andre land. Det er det som ligger i å utrede en klimatoll akkurat for den sektoren – å unngå karbonlekkasjen, sier Arnstad til NTB.

Sammen med partileder Trygve Slagsvold Vedum oppsummerer hun torsdag den politiske våren på Sps nye partikontor i Oslo.

Ikke med i kvotesystem

Arnstad forklarer at forslaget er en refleksjon av at EU nå er i ferd med å utrede klimatoll på varer fra tredjeland.

– Jeg er ikke så sikker på om det er så fornuftig å ha klimatoll på vanlig vareimport. Kvotesystemet vil ivareta norsk industri langt på vei. Men kjøtt og meierivarer er den eneste sektoren som ikke er med i et kvotesystem, men der man likevel har en stor risiko for karbonlekkasje, forklarer Arnstad.

– Vil ikke importtoll på kjøtt bare «straffe» folk med dårlig råd, mens rike fortsatt kan spise kjøtt?

– Det er en legitim diskusjon som gjelder både norsk kjøtt og mulig toll på importert kjøtt, sier Arnstad.

I Norge er rundt halvparten av klimautslippene omfattet av kvotesystemet, som dekker industri, olje, kraftproduksjon og luftfart. Utslipp fra landbruk er derimot ikke omfattet av kvotesystemet.

Vil ha «Bionova»

Sps programkomité gjør det klart at partiet er forpliktet av målene i Parisavtalen om å kutte utslipp og gjøre Norge karbonnøytralt i 2050.

En avtale er på plass mellom staten og landbrukets organisasjoner om å redusere klimagassutslippene med 5 millioner tonn CO2 innen 2030.

– Dette vil kreve omlegging av drift, tilpasning av produksjonsmåter og driftsmidler i jordbruket. Dette er ikke en oppgave 40.000 gårdsbruk kan klare alene, konstaterer Sp.

Partiet vil derfor opprette et «Bionova» – et klimafond på 10 milliarder kroner for landbruket, hvor utøvere kan søke støtte til omlegging av produksjon og drift slik at klimautslippene reduseres. Fondet skal også bidra til å finansiere tiltak for økt binding av CO2 i skog.

– Enova fungerer godt for klima og energi. Men jordbruket har ingen verktøy for å få en omstilling av utøverne i landbruket, sier Arnstad.

LES MER | Slaget om det røde kjøttet