Roboten kan bli din nye ansatte

Det vil stille helt andre krav til ledelse fremover.

– Automatiseringen skyter fart. Roboter hoster ikke, og må aldri i karantene. Vi ser at antall roboter per ansatte fortsetter å vokse på verdensbasis. Det kan få noen varige konsekvenser også i Norge, sier Anne Siri Koksrud Bekkelund, senior prosjektleder i Teknologirådet.

Dagens Perspektiv treffer Bekkelund i forbindelse med et foredrag i Polyteknisk Forening om lederskap og teknologi.

– Det er åpenbart at det vil bety en helt annen måte å lede på, sier hun.

Bekkelund har tidligere skrevet en rapport som ser på hva som skjer med jobbene våre fremover, og holder seg oppdatert på dette feltet på vegne av Teknologirådet.

Rollen til Teknologirådet er å gi råd til Stortinget og regjeringen om ny teknologi.

En av tre jobber kan bli borte

Ulike rapporter peker i retning av at én av tre norske jobber ha høy risiko for å kunne automatiseres helt, og om ikke jobbene forsvinner, så vil over 30 prosent av jobbene kunne endres radikalt. Mange av yrkene med høy risiko for automatisering har lave krav til formell kompetanse. Butikkmedarbeider er en av yrkene som kan forsvinne i Norge. Allerede er det en økt grad av automatisering i dagligvarebutikker med flere og flere selvbetjente kasser.

– Endringene er pågående og det antydes at det er snakk om «tiår». Det er nok det nærmeste vi kommer, sier Bekkelund, på spørsmål om hvor raskt automatiseringen på arbeidsplasser kan ventes å ta.

Kanskje mer overraskende er at også yrker med høy utdannelse og gode lønninger antas å være utsatt, slik som revisor eller regnskapsfører. Men dette forklares som en naturlig følge av utviklingen innen kunstig intelligens.

Et annet utviklingstrekk som Bekkelund ser er at kombinasjonen av sensorer, kunstig intelligens og nettverkstilkobling gjør at roboter nå i større grad kan slippes fri i det offentlig rom. Utrullingen av 5G-nettet som nå er i gang her hjemme ventes å akselerere denne prosessen ytterligere. I økende grad kan smarte maskiner nå løse komplekse problemer.

– Maskinene kan allerede gjøre mer enn vi trodde og vi ser nå at det i noen land går an å leie roboter på timebasis for å løse oppgaver på jobb. De er utrolige tilpasningsdyktige så vi må regne med et tettere samarbeid mellom roboter og mennesker. Flere vil nok få robotkolleger fremover, sier hun.

Trenger ny kompetanse

For å kunne bruke de automatiserte løsningene og etter hvert også kunne samarbeide med en robot kreves helt ny kunnskap både av medarbeidere og ledere.

– Økt automatisering og flere roboter krever også at ledere har høyere kompetanse i å håndtere ny teknologi og de må ansette folk med høy teknologikompetanse, sier hun.

Da vil det også kunne bli lederens oppgave å sørge for at alle medarbeidere får den kompetansehevingen de trenger mens de kan fortsette å jobbe.

­– Lederen bør sørge for at de ansatte får tilgang på kompetanse der de er, sier Bekkelund.

Vil gå gradvis

Bekkelund understreker at oppgavene vil gradvis kunne bli automatiserte her hjemme, og en del bransjer vil også kunne benytte seg av digitale hjelpere som for eksempel chatbots for å avlaste medarbeidere. Dette gjøres allerede en del innenfor for eksempel kundeservice og i helsesektoren.

Hun mener robotisering og automatisering kan bidra til effektivisering også i offentlig sektor. Samtidig viser Bekkelund til at arbeidskraften i Norge allerede har gode digitale ferdigheter sammenlignet med en del andre land.

– Først kommer det til å komme flere digitale assistenter og oppgavene som blir utført av mennesker vil forsvinne bit for bit, før roboten eventuelt tar over hele jobben, sier hun.

Det betyr likevel ikke at flere nødvendigvis vil miste jobben, men arbeidsoppgavene vil kunne bli radikalt endret.

– Da kan menneskene allerede ha funnet andre oppgaver der de menneskelige egenskapene fremdeles er viktigst. Det er jo tross alt det vi ønsker, at robotene skal ta over de kjedelige, skitne og farlige oppgavene, slik at vi kan bruke tiden vår på noe annet, avslutter Anne Siri Koksrud Bekkelund.