Rekruttering er bransjens største utfordring

Situasjonen er så alvorlig at landbruks- og matminister Olaug Bollestad gjorde rekruttering til hovedsaken i sitt dialogmøte med sentrale norske aktører innen utdanning, mat og reiseliv under verdens største matmesse, Grüne Woche i Berlin.

Dobbel utfordring

To utviklingstrekk bekymrer statsråden spesielt:

• Rekruttering til mat- og restaurantfagene i videregående skole har vært lav og synkende over flere år.

• Utdanningsprogrammet hadde det laveste søkertallet av alle yrkesfagene på landsbasis i 2019, og har de siste årene også hatt den høyeste frafallsprosenten blant elevene, over 50 prosent.

– Jeg har et sterkt engasjement for at unge både skal velge matfagene og de grønne fagene som en yrkesvei. Vi må få vist frem alle mulighetene som ligger i restaurant- og matbransjen! Samtidig må vi ha et blikk på utfordringer som bremser rekrutteringen. Vi må brette opp ermene og vise ungdommen hvilke muligheter som finnes i en yrkesvei innen matfagene, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad til Matindustrien.

Hun mener moderne matproduksjon krever aktiv rekruttering og høy kompetanse langs hele verdikjeden for mat, og etterlyser flere dyktige fagfolk for å lage, servere og selge maten.

– Både rådgiverne på ungdomsskolen og foreldrenes «kjøkkenbordprat» betyr mye for søking og rekruttering til matfagene i videregående skole. Vi må alle på ulike måter løfte frem dette som viktige fag med mange spennende muligheter, sier Bollestad.

Truende generasjonsskifte

NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge er de store aktørene i matindustrien. NHO Mat og Drikke er størst med sine 1.600 medlemsbedrifter med totalt rundt 36.000 ansatte. Der er Espen Lynghaug (57) spesialrådgiver for kompetanse og utdanningspolitikk.

Han vet hvor skoen trykker etter 20 år i NHO-systemet og har selv en fortid fra matindustri og som yrkesfaglærer i videregående skole.

– Rekruttering er bransjens største utfordring. Seks av ti bedrifter melder at de har et udekket kompetansebehov, og det er fagarbeidere som er den største utfordringen. I tillegg til at det er stor mangel på ungdom som søker seg til yrkesfagene, rykker generasjonsskiftet stadig nærmere, sier Espen Lynghaug.

Han kjenner til mange eksempler på bedrifter der en høy andel av staben blir pensjonert i løpet av få år.

– Jeg har blant annet blitt kontaktet av en bedrift i Viken der 40 prosent av staben kan gå av med pensjon i løpet av de neste seks årene.

– Særlig kjøttbransjen står overfor store utfordringer, sier Lynghaug, som selv er utdannet pølsemakermester.

I inneværende skoleår søkte to – 2 – elever læreplass i pølsemakerfaget. Kjøttskjærere, slaktere og ferskvarehandlere er også mangelvare.

Frister med nye filmer

1. mars er søknadsfristen for opptak til videregående skole for skoleåret 2020-21.

Før den tid skal nye filmer om restaurant- og matfagene vises for opplæringskontorer, bedrifter og skoler, som kan bruke dem på utdanningsmessene og innsalget før elevene skal velge utdanningsvei.

Utdanningsprogrammet for restaurant- og matfag favner alt fra sjømatfagene, kjøttfag og industriell matproduksjon, baker- og konditorfagene og kokk- og servitørfagene.

Fagene fornyes

Skoleåret 2020-21 er også starten på fornyelsen av yrkesfagene, med nye fag og nye fagplaner. Det starter med første trinn (vg1), året etter kommer andre trinn (vg2) og til slutt tredje trinn (vg3).

Regionreformen og den nye fylkesstrukturen bekymrer Lynghaug:

– Fylkeskommunene bestemmer klasseoppsettet og dimensjoneringen av tilbudet. De ser ut til å være mest opptatt av hvor mange 16-åringer som får førsteønsket sitt innfridd, ikke av behovet for kompetanse og dermed hvor lære- og arbeidsplassene finnes, sier Lynghaug.

Større fylker geografisk betyr også at mange elever må regne med lengre reisevei for å finne tilbud innenfor restaurant- og matfagene.

Ungdomsskolen viktig

I likhet med matminister Bollestad er Lynghaug opptatt av frafallet i videregående skole.

– Vi må ha en bedre grunnskolepolitikk, det er manglene her som manifesterer seg på videregående skole. Bare fire av ti lærere i mat og helse på ungdomsskolen har utdanning i faget, og selv der hvor slik lærerkompetanse finnes, velger ofte rektor å bruke lærere uten kompetanse i disse timene. Det vitner om manglende respekt for faget.

Stor variasjon i behovet

Teknologisk er matindustrien helt i spissen i Norge, med stadig mer automatisering og robotisering.

Lynghaug tror teknologiskiftet, det som gjerne omtales som industri 4.0, vil rasjonalisere bort en del arbeidsoppgaver, og at det vil avhjelpe noe, men ikke er nok til å løse rekrutteringsutfordringen.

Det krever også en annen type kompetanse, der bransjen gjerne rekrutterer elever med bakgrunn fra de såkalte TIP-fagene, teknikk og industriell produksjon. Det er et annet utdanningsløp enn restaurant- og matfagene.

– Her har vi et hull i utdanningssystemet. Vi trenger et mer produksjonsrettet fag med fokus på både mat og prosessteknologi, forklarer Lynghaug.

Fortsatt er det også slik at matindustrien også har behov for dem med bare grunnskolekompetanse. I NHOs kompetansebarometer for 2019 viser svarene fra bransjen at rundt regnet hver femte jobb i matindustrien kun krever slik kompetanse. Men dette vil nok endre seg, mener Lynghaug.

Innen høyere utdanning trenger bransjen alt fra doktorgrader og nedover, ikke minst blir fagskolene stadig viktigere. Samarbeidet med fagskolene beskriver Lynghaug som godt.

I samarbeid med Fagskolen i Østfold utvikler NHO Mat og Drikke blant annet en egen fagskoleutdanning i digital kompetanse for operatører i matindustrien.

– Mulighetene er mange for en jobb i matindustrien, sier Lynghaug som nå venter i spenning både på søkertallene for neste skoleår og hva som blir fasiten for det nye fagtilbudet.

Denne artikkelen er også publisert i Matindustrien #1/2020. Her kan du bestille et gratis prøveabonnement som stanser automatisk.