Ølrevolusjonen bare fortsetter

Det er ingen nyhet at Norge har vært gjennom en revolusjon på bryggerifronten. Det nye er at den bare fortsetter og fortsetter.

– Det er en helt annen ølverden nå enn da jeg vokste opp, konstaterer Erlend Vagnild Fuglum. Sjefen i Bryggeri- og drikkevareforeningen ble gammel nok til å drikke øl lovlig rett før årtusenskiftet.

– Jeg var vant til kanskje to typer pils i butikken, og så juleøl, og det var det. Nå brygges det et sted mellom to og tre tusen unike ølsorter i Norge, på cirka 140 anlegg over hele landet. Det er virkelig en revolusjon!

Ingen nedleggelsesbølge

Det er ennå ikke 18 år siden Nøgne Ø startet, siden Lervig og Berentsen satset på å fylle hullet etter Tou, eller hvilken hendelse du nå foretrekker å peke på som den egentlige begynnelsen på den nye, norske ølbølgen.

Så fort de første håndverksbryggeriene ble populære, kom spådommene fra bransjekjennerne: Først en oppblomstring av små, lokale bryggerier. Så en konsolidering: Noen ville slå seg sammen, og noen ville gi opp. Så en stabilisering med noen mellomstore bryggerier og noen nisjebryggerier, men langt færre enn i starten.

Slik gikk det ikke. De mindre bryggeriene blomstrer som aldri før.

– Vi ser at det er en håndfull bryggerier som slutter hvert år, og en like stor håndfull som starter opp. Hvis du ser på medlemstallet i foreningen, har det vært stabilt. Vi mister kanskje fem hvert år, og så får vi fem nye, sier Fuglum.

Identitet

Han er forsiktig med å spå. Men han ser at flere av de mellomstore bryggeriene er solid etablert. Blant de små er det mer blandet, men flere er inne i den andre investeringsrunden sin.

– Den første kommer når de begynner. Den andre for å bli mer effektive, fastslår Fuglum. Når du kommer dit at du må investere for å fortsette, er det et godt tegn.

En annen observasjon fra Erlend Vagnild Fuglum er hvor bunnsolid posisjon mange av de nye bryggeriene har lokalt.

– Noen er opptatt av å bygge nasjonal tilstedeværelse, men en god andel har utgangspunkt i bare lokale og regionale ambisjoner. Ulike bryggerier har veldig ulike strategier. Jeg har også inntrykk av at det er lettere å komme inn lokalt enn for noen år siden, også i kjedene. De fleste kjedene er ikke bare åpne for det, men har det til og med som satsing. Lokale kjøpmenn ser at folk vil ha lokal mat og drikke, sier han.

Berg-og-dalbane

Året som gikk, har vært en berg-og-dalbane. Utelivet ble stengt, festivalsesongen ble avlyst, mange var redde for likviditeten og flere fryktet konkurs. Noen har måttet stenge, men tallet er ikke høyere enn i 2019.

– Vi ble inkludert i de krisepakkene som kom, og det hjalp noe. Så, etter et par måneder, så vi at mange hadde vært veldig kreative og tenkt nye salgskanaler. På kort tid klarte de å etablere nettsalg med hjemkjøring, og mange velvillige kommuner var raske til å behandle søknader om salgsbevilling, roser Fuglum.

Grenseeffekt

I mai–juni kom effekten av stengt svenskegrense.

– Det har hatt en enorm betydning. Salget i dagligvare har gått kraftig opp, sier han.

Noe skyldes at forbruket er flyttet fra puben til hjemmene, selv om det vanligvis er to helt forskjellige typer forbruk. Noe skyldes at folk ferierte i hjemlandet. Men mesteparten av æren for salgsøkningen er det grensehandelen som får.

– Det betyr at grensehandelen har vært enda større enn vi trodde, sier Fuglum.

Han er bekymret for hva som skjer når grensen åpner, og også for om det kommer en konkursbølge i utelivsbransjen.

– Det kan legge en langvarig demper på markedet, frykter han.

Pilsen våkner igjen

I mellomtiden skjer det ting med smakene, også. Pilsen er blitt trendy igjen etter mange år der IPA-ene har stått foran i køen.

– Det har gått litt sport i å konkurrere om å lage den beste pilsen. Det tror jeg kommer til å fortsette. Pilsen er en enklere og renere smak som er vanskeligere å få god og stabil. Så ser vi en trend med veldig stor vekst på alkoholfritt øl. Mange gode bryggerier har klart å lage øl med svakere alkoholprosent, men likevel mye og komplisert smak, sier Erlend Vagnild Fuglum. Han tar med seg ett spark til politikerne, også:

– Paradokset er at alle helsepolitikerne heier på alkoholfrie alternativer. Samtidig gjør regelverket det i praksis umulig å reklamere for alkoholfritt øl. De små, lokale har ikke råd til å bygge opp parallelle brands, og det er ikke lov til å reklamere for alkoholfritt med samme logo som alkoholholdig øl. Regelverket hindrer en enda sterkere satsing på alkoholfritt!