Nytt kompetanseprogram for mat og drikke

I dag la regjeringen fram stortingsmeldingen «Kompetansereformen – lære hele livet», der målet er at ingen i norsk arbeidsliv skal gå ut på dato.

Treparts bransjeprogram

Bransjeprogrammene for kompetanseutvikling er et samarbeidsprosjekt mellom regjeringen og partene i arbeidslivet.

Regjeringen prioriterer bransjer med mange ufaglærte og fagarbeidere. Derfor er mat- og drikkevareindustrien og reiseliv to av de seks nye bransjeprogrammene regjeringen nå foreslår.

Bransjeprogrammene er innrettet som spleiselag. Staten bidrar med midler til utvikling og drift av offentlige utdanningstilbud. Arbeidsgivere og arbeidstakere, sammen med utdanningstilbydere, utvikler nye og relevante tilbud for kompetanseheving blant sysselsatte. Arbeidstakere bidrar med egen tid til å delta i opplæringen, og arbeidsgivere frigir noe arbeidstid til det samme.

LES MER | Her kan du lese «Kompetansereformen – lære hele livet»

Stort behov

Matindustrien har i en serie artikler vist til de store rekrutteringsutfordringene næringsmiddelindustrien står foran.

Årets søkertall til videregående skole vister et ytterligere fall i antall søkere til restaurant - og matfagene.

Ekstra alvorlig er det at trenden har vart over tid. Slik kommenterte Espen Lynghaug, spesialrådgiver for kompetanse og utdanningspolitikk i NHO Mat og Drikke, tallene 17. mars:

– Vi har de siste årene mistet en generasjon med nye fagarbeidere, samtidig som en generasjon fagarbeidere står klar til å gå av med pensjon.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad har blant annet satt ned et eget utvalg som skal se på rekrutteringen til mat- og måltidsbransjen.

Gapet må tettes

– Norge er, helt uavhengig av koronakrisen, i omstilling. Vi må skape mer og vi må inkludere flere. Vi må tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Derfor er reformen så viktig, sier statsminister Erna Solberg (H).

Hun understreker også at andelen som tar videreutdanning, er lavere nå enn for ti år siden

– Vi må gå bort fra et system der vi først utdanner oss og jobber etterpå, og over til å jobbe og utdanne oss hele livet. Derfor skal vi gjøre utdanning mer tilgjengelig for voksne med familie, stasjonsvogn og jobb, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Derfor vil regjeringen fjerne kravet om at du må studere minst 50 prosent for å få støtte i Lånekassen, gi tilleggslån til livsopphold for voksne som vil fullføre videregående og gjøre det enklere å ta opp lån for de over 45 år.