Nordmenn er forsiktige med de få farlige bakteriene vi har

I Norge er kunnskapen høy om sykdomsfremkallende bakterier, selv om forekomsten er lav.

En ny studie tyder på at vi er nøyere enn andre land med kjøkkenhygiene.

Seks land undersøkt

EU-prosjektet SafeConsume studerte 87 hjemmekokker fra Norge og fem andre land. De så spesielt på grupper de mistenkte ville ta risiko eller som ville være ekstra sårbare ved smitte. De ble litt overrasket da de så hvordan de oppfører seg i risikosoner for de viktigste matbårne og sykdomsfremkallende bakteriene salmonella og campylobacter.

– Vi studerte unge enslige menn, familier med små barn og eldre. Single unge menn har fra tidligere studier blitt beskrevet som mer risikovillige, men det så vi ikke noe til. Eldre er både en mer sårbar gruppe om de blir smittet og tilbakeholdne med å kaste mat som er gått ut på dato. Gravide og småbarnsforeldre er også en sårbar gruppe, men vi tenkte de ville være mer opptatt av mattrygghet enn eldre, sier forsker Solveig Langsrud, som leder SafeConsume, til NTB.

Det viste seg at kjøkkenpraksisen var mer knyttet til hvor du er fra enn hvilken forbrukergruppe du tilhører.

Hvordan hjemmekokkene håndterer kylling for å unngå bakterieforurensing, varierte for eksempel mest mellom land.

– I Norge er nesten alle forsiktige om de har tatt på kylling, og unngår å bruke samme fjøl og redskap om igjen, og de vasker seg på hendene. Den eneste hypotesen som slo til, var vel at eldre kvier seg for å kaste mat som er gått ut på dato.

Opplyste nordmenn

40 prosent av matbåren smitte generelt pådrar folk seg i hjemmet. Salmonellose og campylobacteriose kan gi alvorlig mageinfeksjoner. Over 30 prosent av dem som får påvist smitte, blir innlagt på sykehus.

I tillegg til Norge, var Frankrike, Portugal, Storbritannia, Ungarn og Romania med i undersøkelsen, der forekomsten av campylobacter varierte fra 8,3 prosent på den norske kyllingen til å bli funnet på 80 prosent av kyllingen i Frankrike og Portugal. Forekomsten av salmonella var relativt lav, det ble kun påvist litt i kyllingen i Ungarn.

Til tross for relativt liten smittefare, var det nordmenn og briter som var mest opplyste om viktigheten av god kjøkkenhygiene når man håndterer rått kjøtt, uavhengig av alder og kjønn.

Mange nevnte at det kan være farlige bakterier på kylling, og de aller fleste var nøye med å bytte til ren kniv og rent skjærebrett før de laget salat og å vaske hendene etter å ha håndtert kylling.

Å bruke de samme redskapene og skjærebrettet for kyllingkjøtt og salat, uten å vaske imellom, er en faktor som kan føre til alvorlig matbåren sykdom.

Kutter ikke så mye

I Portugal og Romania var det flere eksempler på at fjøler og kniver ble brukt til kylling og deretter til salatgrønnsaker. I flere husholdninger i disse landene ble det også påvist bakteriesmitte på redskapene og i vasken etter kutting.

I Portugal, Romania og Ungarn var det videre vanlig å skylle og vaske grønnsaker og kylling i samme vaskekum, noe som heller ikke er vanlig i Norge.

Samtidig viste undersøkelsen at land som Frankrike og Portugal, hadde andre matvaner og for eksempel i større grad kjøper kylling klar til bruk. De eksponerer med andre ord ikke redskap og kjøkken for risiko ved å håndtere kyllingen like mye som vi gjør i Norge. Her er vi veldig glad i retter med kyllingfilet som kuttes i biter, og vi kutter den opp selv. Der kan det være rom for forbedring.

– Det at vi alltid skal kutte så små biter, er ikke alltid så lurt. Iallfall ikke på hyttetur, eller andre steder med lite utvalg av redskap og fjøler. På slike turer kan vi spandere på oss ferdig oppskåret vare, sier Langsrud.