NHO Mat og Drikke: – Mangelfullt budsjettforslag

– Forslaget til statsbudsjett bød ikke på store overraskelser. Det er likevel flere mangler som regjeringen burde rettet opp i sitt siste budsjettforslag, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke i en oppsummering på organisasjonens hjemmeside.

Ber om dobling til bransjeprogram

Regjeringen foreslår 60 millioner kroner til å videreføre de åtte bransjeprogrammene som ble etablert i 2020, og i tillegg et nytt bransjeprogram. I 2021 ble det bevilget 187 millioner.

Sammen med Fellesforbundet har NHO Mat og Drikke arbeidet for å få på plass et bransjeprogram for landbruks- og gartnernæringen, og mener det er denne næringen som bør tildeles et nytt bransjeprogram for kompetanseutvikling.

– Kompetansebygging i arbeidslivet er helt vesentlig for omstillingen vi står overfor i tiden fremover. Vi mener Stortinget bør doble de 60 millionene som er foreslått for å videreføre kompetansehevingen i bedriftene, sier Brubakk.

Ingen midler til rekrutteringskampanje

NHO Mat og Drikke er skuffet over at det ikke er foreslått midler til en rekrutteringskampanje i 2022.

–NHOs kompetansebarometer viser at næringen står overfor et generasjonsskifte og har et stort behov for tilgang på kompetanse. De 2 millioner kronene som ble bevilget i revidert nasjonalbudsjett i år til etablering av en slik rekrutteringskampanje, ble tolket som en sårt tiltrengt oppstart av en femårig rekrutteringskampanje. Dette håper vi endres i det endelige budsjettvedtaket fra Stortinget, fortsetter Brubakk.

Kostholdsstatistikk

På folkehelseområdet, omtales de gode resultatene som er oppnådd i samarbeidet mellom helsemyndighetene og mat- og drikkenæringen gjennom Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold.

– Et grunnleggende premiss for kostholdsarbeidet er innhenting av statistikk for å måle resultatene. Vi registrerer at forsknings- og utviklingsavtalen med SSB for å videreutvikle kostholdsstatistikken pekes på som viktig i budsjettet, men vi etterlyser at det tildeles konkrete midler til dette arbeidet, sier Brubakk.

Dyrere for veksthusene

Forslaget fra regjeringen inneholder både positive og negative nyheter om skatter og avgifter for mat- og drikkenæringen.

– Vi er tilfredse med at regjeringen tydelig fastslår at det ikke er riktig å innføre avgift på metan og lystgass knyttet til norsk kjøttproduksjon, men heller viser til klimaavtalen mellom regjeringen og organisasjonene i jordbruket. Dette var også NHO Mat og Drikkes innspill ved behandlingen av Klimaplan 2030, sier Brubakk.

Veksthusene har imidlertid fått en avgiftsskjerpelse gjennom at fritaket for CO2-avgift på naturgass og LPG foreslås fjernes.

– Grøntnæringen har vært hardt prøvet gjennom pandemien, og dersom dette forslaget vedtas, får næringen en ytterligere utfordring, sier NHO Mat og Drikke-sjefen.

Lite forpliktende plastpakt

Innenfor klima, miljø og bærekraft er det også flere forslag i budsjettfremlegget som er relevante for mat- og drikkenæringen. Matvett, et selskap som jobber for å forebygge og redusere matsvinn, får også i år midler til sitt arbeid. Arbeidet knyttes til oppfølgingen sirkulærmeldingen og avfallsarbeidet.

NHO Mat og Drikke har sammen med en rekke andre aktører foreslått at det utvidete produsentansvaret ivaretas gjennom avtale mellom næringslivet og myndighetene. Dette følges ikke opp av regjeringen i budsjettforslaget, hvor næringslivet heller inviteres til en mindre forpliktende plastpakt.

For lite til Mattilsynet

I statsbudsjettet for inneværende år, foreslo NHO Mat og Drikke at Mattilsynet ent en skulle styrkes gjennom økt tildeling av midler eller at tilsynet skulle få større handlingsrom til å tilrettelegge organisasjonen. I regjeringens budsjettforslag foreslås det en beskjeden økning på 10 millioner kroner til Mattilsynet. Målet med satsingen er å øke verdiskapingen i verdikjeden gjennom bruk av felles datakilder, fellesløsninger og bedre standardisering overfor brukerne.

– Vi støtter absolutt en styrking av midlene til Mattilsynet, men vil mene det er behov for økte midler utover dette for å understøtte en bedre forvaltningspraksis i Mattilsynet, avslutter Brubakk.