Nationens kinderegg

1. august tiltrådte Anne Ekornholmen som politisk redaktør i Nationen. Hun kan ikke si annet enn «veldig hyggelig» til sjefredaktør Irene Halvorsens velkomsthilsen:

– Et kinderegg for Nationen, sa Halvorsen med henvisning til hennes «betydelige digitale kompetanse, lang erfaring som medieleder og i tillegg sterk på meningsfeltet».

Mer enn bønder

Så langt har Ekornholmen blant annet rukket å kalle Jan Bøhler en gullsignering for Sp, gitt skatteflyktningen Bjørn Dæhlie det glatte lag, og allerede i september spurte hun: «Hvorfor snakker de ikke om Trygve Slagsvold Vedum som statsministerkandidat»?

Siden har Senterpartiet passert 20-tallet på meningsmålingene og Ekornholmen har løpt fra studio til studio for å forklare hvorfor. Mens bøndene blir færre og færre, mener Ekornholmen både Nationen og Senterpartiet vokser på grunn av sentraliseringsdebatten og økt oppmerksomhet og anerkjennelse for norsk landbruk, mat og matindustri.

– Jeg er ingen spådame, men mitt beste tips er at stortingsvalget ender opp i flertallsregjering med Ap, SV og Sp. Der blir nok Jonas Gahr Støre statsminister.

Verden sett fra Feiring

Distriktsavisa Nationen har hovedkontor midt i Oslo, men der har ikke Ekornholmen vært mye ennå. Pandeminormalen er hjemmekontoret på småbruket Tangen i Feiring, med utsikt til Mjøsa.

– Dette er bygda: Ikke har vi buss, bredbåndet er dårlig utbygd og bygda gror igjen fordi det blir stadig færre beitedyr, sier Anne Ekornholmen.

Odelsjenta overtok småbruket med noe skogsdrift i 2013. Mens bestefaren drev med kyr, griser, hest, høns, gras og korn, styrer faren Hans i dag med «litt korn». Grasproduksjonen er forpaktet bort.

Om mat og matproduksjon

Her er ni spørsmål og svar om mat og matproduksjon.

– Matprodusentene sitter igjen med for lite av fortjenesten. Det er vanskelig å livnære seg som bonde når man får du under ei krone for hver kilo lammekjøtt man selger. Dessuten er det respektløst overfor det arbeidet som legges ned for god dyrevelferd og trygg matproduksjon.

– Vi er verdenstoppen med minimal bruk av antibiotika. Det er veldig viktig for verdens dyre- og folkehelse. Antibiotikaresistens er en trussel vi må ta svært alvorlig.

– Jeg kaster helt minimalt med mat og prøver å lære opp sønnene våre til å spise rester og se muligheter i brune bananer, tørt brød og slitne gulrøtter. Jeg kjøper gjerne brukte klær, gir bort og selger videre det jeg ikke trenger.

– Jeg spiser det gjerne, har prøvd ut ulike produkter og retter, men lager det ikke regelmessig selv. Jeg kan godt spise mindre kjøtt, men blir nok aldri vegetarianer.

– Som oftest på min lokale Coop Prix her i Feiring, Coop Extra innimellom fordi jeg ofte kjører forbi den, og Holdbart når jeg er i nærheten. Og så har vi hatt en periode med Godtlevert-middager, fin avveksling for dem som går litt tom for egne middagsideer.

– Kims salte potetgull!

– Standardutvalget er mjølk, Norvegia, løk av flere slag, agurk, tomat, skinke, pesto og sennep.

– Med en aktiv familie som er ute på mye, har halvfabrikata vært middagsredningen mange ganger. Vi har spist mye fiskepinner i lompe, tomatsuppe med ekstra makaroni og frossenpizza. Etter at pandemien kom, har vi hatt bedre tid og laget mer middag i ro og mak.

– Jeg kan ikke huske hva jeg mislikte i oppveksten. Men en ting har gått motsatt veg: Som unge spiste jeg visstnok masse makrell i tomat. Det klarer jeg ikke nå!