Nå må vi tilbakebetale vår gjeld til naturen

Christian Steel er generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, hvor han har jobbet siden 2003. I oktober bytter han jobb, og blir forskningsdirektør i stiftelsen Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

I årevis har han kjempet for naturen og mot naturinngrep. Nå er han i ferd med å bli hørt.

– For meg er økologi noe helt annet enn økologisk mat. Det er jo mye mer omfattende. Økologi er læren om sammenhengene i naturen, sier Steel. 

Han mener matfolket har stjålet ordet «økologisk».

– Det er i og for seg er helt greit, altså... For vi trenger jo mye mer økologisk landbruk som unngår bruk av sprøytemidler. Jeg kjøper økologisk mat selv!

Steel forklarer at alt er økologi og natur:

– Til og med en by er natur. Men det er en transformert natur, der de fleste av de økologiske prosessene er borte. I en intakt skog er disse prosessene fortsatt til stede. Et eple vil bli liggende lenge på fortauet i byen før det råtner og brytes ned. I skogen vil eplet bli fortært og forsvinne før man får sukk for seg.

– Når økosystemet funker, gjør det veldig mye som hjelper oss mennesker, uansett hvor vi bor. Økosystemet fordeler næringsstoffer, fanger CO₂ og absorberer vann, og dermed dempes flomfaren, for å nevne noe. Vi er avhengige av naturen.

Også Christian Steel har merket seg den økte interessen om naturen som Bård Tufte Johansen skapte gjennom tv-serien Oppsynsmannen.

– Interessen var stigende også før denne tv-serien, men det programmet breiet ut interessen. Mange som jobber med natur i norske bedrifter har fått en litt lettere jobb på grunn av Bård Tufte Johansen.

Lenge har naturen spilt en slags annenfiolin i miljødiskusjonene. Kampen for et bedre klima har vært dominerende, mens kampen for naturen ble skjøvet i bakgrunnen.

Det er ingen tvil om at klimaendringene virkelig har trengt vår oppmerksomhet, sier Steel. – Men nå ser vi at stadig flere får øynene opp for områder der klima skal reddes på bekostning av naturen, som vannkraft, vindmøller og batterifabrikker.

– Det er veldig få som nå lengre mener at vi må ofre sårbar natur for å redde klima, sier Sabima-sjefen.

Det internasjonale Naturpanelet har vist at 10 prosent av den globale økonomien går tapt hvert år på grunn av tap av natur. Det overgår både finanskrisen og koronapandemien.

– Jeg opplever at også beslutningstakere har fått en sterkere bevissthet om naturen nå. Men den har kanskje ikke nådd helt fram til selve beslutningene.

– Vi bygger for eksempel flomvern mot ekstremvær. Men det flomvernet forskyver jo bare problemene nedover i elva. Vårt naturlige flomvern, myr, skog og marker, absorberer og demper flommen.

Norge har skrytt på seg mye natur- og klimatroverdighet, mener Christian Steel.

Våre politikere framstod som svært glade, og tok vel også litt av æren da verdens FN-land ble enige om en ambisiøs naturavtale i Montreal for to år siden.

– Vel, vi får se hvordan det går, sier Steel i dag, og utdyper sin smule skepsis:

– Norge nådde ingen av de målene som ble satt ved inngåelsen av den forrige naturavtalen i 2010. Nå er vi er halvveis inn i perioden fram til 2030, da målene fra den siste avtalen skal gjennomføres.

– Vi senker ofte skuldrene litt vel mye når målene er vedtatt. Foreløpig har vi ikke sett så veldig mye handling.

Men Christian Steel har både håp og tro. Også på at regjeringen skal få ut fingeren.

– Det blir spennende å se hva som kommer i den varslede stortingsmeldingen om natur og naturmangfold som skal komme i løpet av høsten. Vi må jo ha høye forventninger til den.

Steel og Sabima mener kommunene må løftes fram og bli spydspisser i kampen for naturen.

– Kommunene er kjempeviktige aktører her. All natur ligger jo i en kommune. Og all utbygging og arealutnyttelse skjer der.

Konsekvensene av ødelagt natur er for eksempel ødelagte myrer og flathogde skoger – og færre dyr og planter.

Store deler av naturen i norske kommuner er regelrett ødelagt, ifølge Christian Steel. For eksempel er 30 prosent av arealet i Nordre Follo kommune forringet og trenger restaurering. Og det samme skjer i mange norske kommuner. En stor utfordring for naturen er den enorme utbyggingen som skjer og har skjedd i de såkalte hyttekommunene.

– Men ødeleggelsene kan repareres. Man kan grøfte ny myr, drive selektiv hogst, fjerne fremmede arter og få rørlagte elver opp i dagen igjen, framhever Steel.

– Skal det bygges nytt, bør det skje på såkalt grå arealer, som allerede er tatt fra naturen. Og der må vi bygge høyere og tettere. Så må man unngå å røre den mest verdifulle naturen.

Christian Steel mener det er mye som kan gjøres for både å redde og reparere norsk natur.

– Hovedløsningen er arealnøytralitet. Det vil si at hvis du bygger ned natur, må den mest verdifulle naturen unngås, og du må restaurere og reparere naturkvaliteter tilsvarende det som ødelegges et annet sted. Sånn vi tenker jo alltid om økonomi. Du lager et budsjett som helst skal gå i pluss eller i alle fall i balanse, forklarer Steel, som har håp om at flere kommuner vil gå i den retningen.

– Mange snakker nå om arealnøytralitet. Hele 80 norske kommuner har satt seg mål om å bli arealnøytrale. Det er veldig løfterikt at hver fjerde kommune er i gang med dette.

– Hva med Oslofjorden? Den mest fiskerike fjorden i Norge på 1980-tallet er nå i ferd med å dø, og det skjer nesten ingen ting?

– Å redde og reparere Oslofjorden er mulig, men det krever politisk mot og handling. Landbruk, bunntråling og uenighet mellom kommuner har ført fram til dagens håpløse situasjon, sier Christian Steel.

–  Jeg tror det politiske motet er i ferd med å bygge seg opp. Men det er jo ikke Klima- og miljødepartementet alene som kan ta beslutninger rundt dette. Å redde Oslofjorden, er avhengig av en samlet innsats fra hele regjeringen. Men det er fortsatt mulig, tror han.

For å redde både Oslofjorden og annen natur i vårt langstrakte, men stadig mindre naturrike land, trengs det tre ting, ifølge Christian Steel:

Det må stilles mye strengere krav til kommunene og alle sektorene. Blant annet må de pålegges å lage et naturbudsjett som går i balanse.

Lovverket må justeres. Det må framkomme i lovtekster at «dersom du bygger der, må du restaurere et annet sted», og den mest verdifulle naturen må beskyttes.

Det må bevilges penger. Å redde og reparere naturen er ikke gratis.

– Vi har en høy gjeld til naturen, som vi nå må innfri. Men gjør vi det, vil vi få mye mer tilbake, ti ganger så mye ifølge Det internasjonale Naturpanelet.

Ifølge Steel må vi stille strengere krav til kommuner, næringsliv og utbyggere. 

«Alle» aktører vil jo ha unntak. Økologi og natur må inn i alle sektorer, mener han.

– Kun to prosent av skogen i Norge er eldre enn 160 år. 70 prosent av den har vært hogd flat. Vi skal fortsatt høste av naturen, men vi må gjøre det annerledes. Og til det trenger vi nye forvaltningssystemer, mener Christian Steel i Sabima.

– Vi må slutte å tro at vi «må tilbake til steinalderen» for å redde naturen. Det er bare tull. Vi må justere forbruket vårt noe, men det er ikke sånn at vi vil få et merkbart fall i levestandard av å ta vare på naturen. Tvert om vil en rikere natur gi oss bedre liv.